Se, i rettferd skal en konge regjere, og fyrster skal styre etter rett.

Hver av dem skal være som et skjul mot vinden og et ly mot uvær, som bekker av vann i et tørt land, som skyggen av en mektig klippe i et utmattet land.

Da skal seernes øyne ikke lenger være tildekket, og de som hører, skal lytte oppmerksomt.

De forhastedes hjerte skal lære å forstå, og de stammendes tunge skal skynde seg til å tale tydelig.

Dåren skal ikke lenger kalles edel, og den gjerrige skal ikke sies å være raus.

For dåren taler dårskap, og hjertet hans gjør urett; han farer med gudløshet og taler villfarelse mot Herren. Den sultnes sjel lar han stå tom, og drikken til den tørste holder han tilbake.

Den skruppelløse – hans redskaper er onde; han legger skumle planer for å ødelegge de hjelpeløse med løgnens ord, selv når den fattige taler rett.

Men den edle planlegger edle ting, og for edle ting står han fast.

Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord!

Om år og dag skal dere skjelve, dere trygge, for vinhøsten er slutt, innsamlingen kommer ikke.

Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Kle dere av, gjør dere nakne, bind belte om livet.

Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.

På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.

For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.

Inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye. Da blir ørkenen til en fruktbar mark, og den fruktbare mark regnes som skog.

Da skal rett bo i ørkenen, og rettferd ta bolig på den fruktbare marken.

Rettferdens gjerning skal være fred, og rettferdens frukt skal være ro og trygghet for alltid.

Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.

Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.

Salige er dere som sår ved alle vann, og som lar oksen og eselet gå fritt.