Esekiel 16:5
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
Intet øye hadde medlidenhet med deg for å gjøre noe av dette for deg eller vise deg barmhjertighet. Du ble kastet ut på den åpne marken i avsky for ditt liv, den dagen du ble født.
Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
Ingen øyne viste deg medlidenhet slik at de kunne gjøre noe av dette for deg, ingen syntes synd på deg; du ble kastet ut på marken, fordi man foraktet deg den dagen du ble født.
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
No eye looked on you with pity to do any of these things for you, out of compassion. Instead, you were thrown out into the open field, for you were despised on the day you were born.
Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født.
Intet Øie ynkedes over dig at gjøre dig noget af dette, at forbarme sig over dig; og du var kastet paa Marken; (saa) væmmedes man ved din Sjæl paa den Dag, du blev født.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født.
No eye pitied you, to do any of these things for you, to have compassion upon you; but you were cast out into the open field, to the loathing of your person, on the day you were born.
Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født.
Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.
No man regarded the so moch, as to do eny of these thinges for ye, or to shewe the soch fauoure, but thou wast vtterly cast out vpon ye felde, yee despised wast thou in the daye of thy byrth.
None eye pitied thee to do any of these vnto thee, for to haue compassion vpon thee, but thou wast cast out in the open fielde to the contempt of thy person in ye day that thou wast borne.
No eye pitied thee to do any of these thinges for thee, for to haue compassion vpon thee: but thou wast vtterly cast out vpon the fielde in contempt of thy person in the day of thy byrth.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye hath had pity on thee, to do to thee any of these, To have compassion on thee, And thou art cast on the face of the field, With loathing of thy person. In the day thou hast been born -- thou!
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye had pity on you to do any of these things to you or to be kind to you; but you were put out into the open country, because your life was hated at the time of your birth.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye took pity on you to do even one of these things for you to spare you; you were thrown out into the open field because you were detested on the day you were born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Din fødsel og din opprinnelse er fra Kanaans land; din far var en amoritt, og din mor en hetitt.
4Når det gjelder din fødsel: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over, du ble heller ikke vasket i vann for å bli gjort myk; du ble ikke saltet og ikke svøpt.
6Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge tilsølt i ditt eget blod, sa jeg til deg mens du lå i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg mens du lå i ditt blod: Lev!
7Jeg lot deg bli tallrik som veksten på marken. Du vokste og ble stor og kom til full pryd. Brystene ble faste, og håret vokste, men du var naken og bar.
22Midt i alle dine vederstyggeligheter og ditt horeri husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og lå tilsølt i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap — ve, ve over deg! sier Herren Gud —
18Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
12For så sier Herren: Din skade er ulægelig, ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen som fører din sak, så du kan bli forbundet; du har ingen helbredende midler.
14Alle dine elskere har glemt deg; de spør ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendens sår, med en grusoms tukt, for dine mange misgjerninger, fordi dine synder ble mange.
15Hvorfor roper du over din lidelse? Din smerte er ulægelig for dine mange misgjerningers skyld; fordi dine synder ble mange, har jeg gjort dette mot deg.
18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.
10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil gå av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
17fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg.
18Hvorfor kom jeg ut av morsliv for å se strev og sorg, så mine dager skulle gå til grunne i skam?
7Hos deg har de vist ringeakt for far og mor; midt i deg har de handlet med undertrykkelse mot den fremmede; hos deg har de plaget den farløse og enken.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, må ikke velsignes.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte hans krigere bort som fanger, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
9Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
16Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.
15Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
12skal deres mor bli dypt til skamme; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, den sist i rekken av folkene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
5De som levde fint, ligger øde på gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg gjør henne til en ørken, setter henne som et tørt land og lar henne dø av tørst.
4Jeg vil heller ikke vise barmhjertighet mot hennes barn, for de er barn av hor.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, og skjulte ikke sorgen for mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen? Hvorfor åndet jeg ikke ut da jeg kom ut av mors liv?
5Se, med skyld ble jeg formet, og i synd ble jeg unnfanget av min mor.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble øst ut og din nakenhet ble blottet gjennom ditt horeri med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og ved blodet av dine barn, som du ga dem,
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
4Mitt øye skal ikke vise deg skånsel, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyelige handlinger skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
45Du gjorde oss til avskrap og skarn blant folkene.