Salmenes bok 139:16
Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.
Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.
Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager var skrevet opp i din bok; de fikk form før én av dem var kommet.
Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok ble alle mine dager skrevet opp, de ble formet før en eneste av dem var kommet.
Dine øyne så meg mens jeg var i morsliv; i din bok er alle mine dager skrevet opp, før den første av dem kom.
Dine øyne så mitt uformede legeme, og i din bok ble alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en av dem var kommet.
Dine øyne så mitt legeme da jeg ennå var ufullkomment; og i din bok var alle mine lemmer skrevet, som i fortsettelsen ble dannet, før noen av dem eksisterte.
Dine øyne så meg da jeg var et foster. I din bok ble alle mine dager skrevet opp før en eneste av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg var et foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble formet, før en eneste av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble fastsatt, da ingen av dem var kommet.
Dine øyne fikk se mitt ufullkomne vesen, og alle mine lemmer var nedskrevet i din bok før de ennå fantes.
Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; i din bok var de alle skrevet opp, de dager som ble fastsatt, da ingen av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg var et foster, og i din bok var de alle skrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem eksisterte.
Your eyes saw my unformed body; all the days ordained for me were written in Your book before one of them came to be.
Dine øyne så meg da jeg var foster, i din bok var de alle oppskrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem ennå var kommet.
Dine Øine saae mig, der jeg endnu var uformet, og disse Ting vare allesammen skrevne i din Bog, de Dage, som bleve dannede, da (der endnu) ikke var een af dem.
Thine eyes did see my substance, yet being unperfect; and in thy book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
Dine øyne så meg da jeg ennå var foster; alle mine dager var skrevet i din bok, før en eneste av dem var kommet.
Your eyes saw my substance, being yet unformed; and in Your book they all were written, the days fashioned for me, when as yet there were none of them.
Dine øyne så min uformede kropp. I din bok ble alle mine dager skrevet opp, før de var blitt til.
Dine øyne så meg da jeg var et foster. I din bok var alt skrevet opp, de dager da de ble til, før en av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg var et foster; alle dager var skrevet opp i din bok, de var fastlagt før én av dem var kommet.
Dine øyne så meg da jeg var et foster, i din bok ble alle mine dager skrevet opp før de var kommet.
Thine eyes did see my substance, yet being unperfect; and in thy book all my members were written, which in continuance were fashioned, when as yet there was none of them.
my dayes were fashioned, when as yet there was not one of them
Thine eyes did see me, when I was without forme: for in thy booke were all things written, which in continuance were facioned, when there was none of them before.
Thyne eyes dyd see me when I was most imperfect: and in thy booke were written euery day of them wherin the partes of my body were shaped, and no one of them were knowen vnto thee.
Thine eyes did see my substance, yet being unperfect; and in thy book all [my members] were written, [which] in continuance were fashioned, when [as yet there was] none of them.
Your eyes saw my body. In your book they were all written, The days that were ordained for me, When as yet there were none of them.
Mine unformed substance Thine eyes saw, And on Thy book all of them are written, The days they were formed -- And not one among them.
Thine eyes did see mine unformed substance; And in thy book they were all written, `Even' the days that were ordained `for me', When as yet there was none of them.
Thine eyes did see mine unformed substance; And in thy book they were all written, [Even] the days that were ordained [for me], When as yet there was none of them.
Your eyes saw my unformed substance; in your book all my days were recorded, even those which were purposed before they had come into being.
Your eyes saw my body. In your book they were all written, the days that were ordained for me, when as yet there were none of them.
Your eyes saw me when I was inside the womb. All the days ordained for me were recorded in your scroll before one of them came into existence.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Selv ikke mørket skjuler noe for deg; natten lyser som dagen. Mørket og lyset er like for deg.
13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
14Jeg vil prise deg, for jeg er skapt på underfullt vis, i ærefrykt. Underfulle er dine gjerninger; det vet min sjel godt.
15Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
17Hvor dyrebare er dine tanker for meg, Gud! Hvor stor er summen av dem!
18Telte jeg dem, er de flere enn sandkorn; når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.
8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.
1Herre, du har gransket meg og kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra.
3Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier.
4Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut.
5Du har omsluttet meg bak og foran og lagt din hånd på meg.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den.
7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd? Hvor skulle jeg flykte fra ditt nærvær?
8Om jeg stiger opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
15Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv?
8Du teller mine omflakkelser; samle mine tårer i din flaske. Er de ikke oppskrevet i din bok?
5Se, med skyld ble jeg formet, og i synd ble jeg unnfanget av min mor.
6Se, du vil ha sannhet i det innerste av hjertet; i det skjulte lærer du meg visdom.
16Se, jeg har risset deg inn i mine henders håndflater; dine murer står alltid foran meg.
9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.
10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.
16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.
6Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.
73JOD. Dine hender har skapt meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.
16For nå teller du mine skritt; holder du ikke også øye med min synd?
11Du kledde meg med hud og kjøtt og bandt meg sammen med bein og sener.
3Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har fastsatt,
10Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.
23Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine tanker,
17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for mitt ansikt, og deres misgjerning er ikke skjult for mine øyne.
26Og selv om mark etter huden min ødelegger dette legemet, skal jeg likevel i mitt legeme se Gud.
27Ham skal jeg se for meg selv; mine egne øyne skal skue ham, ikke en annens, selv om mitt indre tæres bort i meg.
8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.
25Før fjellene ble grunnfestet, før haugene, ble jeg født.
26Mens han ennå ikke hadde gjort jorden eller markene, ja, den første mold på jordens marker.
5Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
3Men du, HERRE, kjenner meg; du har sett meg og prøvd mitt hjerte overfor deg. Dra dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!
17fordi han ikke drepte meg i morsliv, så min mor kunne blitt min grav og hennes morsliv vært evig svanger med meg.
5Siden hans dager er fastsatt, tallet på hans måneder er hos deg, har du fastsatt hans grenser, som han ikke kan overskride.
10Og: «Du, Herre, grunnla i begynnelsen jorden, og himlene er verk av dine hender.
3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.
30Men til og med hårene på hodet deres er alle talt.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
13Men dette skjulte du i ditt hjerte; jeg vet at dette lå i ditt sinn.
10For den lukket ikke dørene til min mors liv, og skjulte ikke sorgen for mine øyne.
27Du setter også føttene mine i stokken og vokter nøye over alle mine veier; du setter et merke på hælene mine.
168Jeg har holdt dine påbud og dine vitnesbyrd, for alle mine veier er for ditt ansikt.