Ordspråkene 8:25

Norsk KJV Aug 2025

Før fjellene ble grunnfestet, før haugene, ble jeg født.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 90:2 : 2 Før fjellene ble født, før du formet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud.
  • Sal 102:25-28 : 25 For lenge siden la du jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk. 26 De skal gå til grunne, men du består. Ja, alle sammen skal eldes som et klesplagg; som en drakt skifter du dem ut, og de blir skiftet. 27 Men du er den samme, og dine år har ingen ende. 28 Dine tjeneres barn skal få bli, og deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.
  • Hebr 1:10 : 10 Og: «Du, Herre, grunnla i begynnelsen jorden, og himlene er verk av dine hender.
  • Job 15:7-8 : 7 Er du det første mennesket som ble født? Eller ble du til før fjellene? 8 Har du lyttet til Guds hemmelige råd, og holder du visdommen for deg selv?
  • Job 38:4-9 : 4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt. 5 Hvem fastsatte dens mål, om du vet det, eller hvem strakte målesnoren over den? 6 Hva ble dens fundamenter festet på, eller hvem la dens hjørnestein, 7 da morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner jublet av glede? 8 Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv, 9 da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den, 10 og fastsatte for den en grense og satte bommer og dører, 11 og sa: Til hit skal du komme, men ikke lenger; her skal dine stolte bølger stanse?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    22Herren hadde meg ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.

    23Fra evighet ble jeg innsatt, fra begynnelsen, før jorden fantes.

    24Da det ennå ikke var dyp, ble jeg født; da det ikke var kilder som bruste av vann.

  • 85%

    26Mens han ennå ikke hadde gjort jorden eller markene, ja, den første mold på jordens marker.

    27Da han gjorde himmelen i stand, var jeg der; da han trakk en sirkel over dypets overflate,

    28da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet,

    29da han satte for havet en grense, så vannet ikke skulle gå over hans bud, da han fastsatte jordens grunnvoller,

    30da var jeg hos ham som en oppfostret hos ham; jeg var daglig hans glede, jeg jublet alltid for hans ansikt,

    31jeg jublet på den bebodde del av hans jord, og min lyst var hos menneskenes barn.

  • 2Før fjellene ble født, før du formet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud.

  • 7Er du det første mennesket som ble født? Eller ble du til før fjellene?

  • 74%

    4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Si det, hvis du har innsikt.

    5Hvem fastsatte dens mål, om du vet det, eller hvem strakte målesnoren over den?

    6Hva ble dens fundamenter festet på, eller hvem la dens hjørnestein,

  • 74%

    15Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Dine øyne så mitt vesen da det ennå var ufullendt; i din bok var alle delene skrevet opp, de ble formet én etter én, før noen av dem fantes.

  • 25For lenge siden la du jordens grunnvoller, og himlene er dine henders verk.

  • 71%

    9Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst.

    10Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud.

  • 10Og: «Du, Herre, grunnla i begynnelsen jorden, og himlene er verk av dine hender.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.

  • 6Jeg sank ned til fjellenes røtter; jorden med sine bommer var omkring meg for alltid; men du førte mitt liv opp fra graven, HERRE min Gud.

  • 7Før hun fikk veer, fødte hun; før smerten kom over henne, bar hun fram en sønn.

  • 70%

    23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys.

    24Jeg så på fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 5Se, med skyld ble jeg formet, og i synd ble jeg unnfanget av min mor.

  • 70%

    7Nå blir de skapt, ikke fra begynnelsen; før i dag hadde du ikke hørt om dem, så du ikke skal si: Se, jeg visste det.

    8Ja, du hørte ikke, ja, du visste ikke; fra den tid var ikke øret ditt åpnet. For jeg visste at du ville handle svært troløst, og fra mors liv ble du kalt en lovbryter.

  • 25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.

  • 6Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.

  • 16eller som et skjult, for tidlig født foster, hadde jeg ikke vært til, som spedbarn som aldri så lyset.

  • 58Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.

  • 1Hør på meg, dere øyer; lytt, dere folk langt borte! HERREN har kalt meg fra mors liv; fra min mors liv nevnte han mitt navn.

  • 1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

  • 19Ved visdom grunnla Herren jorden, ved innsikt gjorde han himlene faste.

  • 8Hvem stengte sjøen inne med porter da den brøt fram, som om den kom ut av mors liv,

  • 21Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått fra jordens grunnvoller?

  • 4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

  • 26Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.

  • 5har jeg fra begynnelsen sagt det til deg; før det skjedde, lot jeg deg få vite det, så du ikke skulle si: Min avgud har gjort det, mitt utskårne bilde og mitt støpte bilde har befalt det.

  • 5da Den Allmektige ennå var med meg, og mine barn var omkring meg;

  • 5du som la jordens grunnvoller, så den aldri i evighet skal rokkes.

  • 8De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.

  • 8Dine hender har formet og skapt meg, sammenføyet meg på alle kanter; likevel ødelegger du meg.

  • 2Han dro meg også opp av en forferdelig grop, ut av den seige gjørmen; han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine trinn faste.

  • 13For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.

  • 18Hvorfor førte du meg da ut av mors liv? Å, om jeg hadde åndet ut, så ingen hadde sett meg!

  • 15med det fremste fra de urgamle fjell og det kostelige fra de evige hauger,

  • 3Jeg har forkynt de tidligere ting fra begynnelsen; de gikk ut av min munn, og jeg gjorde dem kjent. Jeg handlet brått, og de skjedde.

  • 14mot alle de høye fjellene og mot alle de opphøyde åsene,