4 Mosebok 11:13
Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
Hvorfra skal jeg få kjøtt til hele dette folket? De gråter til meg og sier: ‘Gi oss kjøtt, så vi kan spise!’
Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise!
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi hele dette folk? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt så vi kan spise.
Hvor skal jeg hente kjøtt til å gi dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter for meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
Where can I get meat for all these people? They keep crying to me, saying, ‘Give us meat to eat!’
Hvor skal jeg få kjøtt fra å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise.'
Hvorfra skal jeg (tage) Kjød, at give alt dette Folk? thi de græde for mig og sige: Giv os Kjød, at vi kunne æde.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Hvorfra skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Where should I have meat to give to all this people? for they weep to me, saying, Give us meat, that we may eat.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt å spise.
Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket fra? For de gråter til meg og sier, Gi oss kjøtt å spise.
where shulde I haue flesh to geue vnto all this people? for they wepe vnto me sayenge: geue us flesh that we maye eate.
Where shal I get flesh, to geue all this people? They wepe before me, and saye: Geue vs flesh, that we maye eate.
Where should I haue flesh to giue vnto al this people? For they weepe vnto me, saying, Giue vs flesh that we may eate.
Where shoulde I haue fleshe to geue vnto all this people, whiche weepe before me, saying: Geue vs fleshe that we may eate.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence should I have flesh to give to all this people? for they weep to me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence have I flesh to give to all this people? for they weep unto me, saying, Give to us flesh, and we eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Whence should I have flesh to give unto all this people? for they weep unto me, saying, Give us flesh, that we may eat.
Where am I to get flesh to give to all this people? For they are weeping to me and saying, Give us flesh for our food.
Where could I get meat to give to all this people? For they weep to me, saying, 'Give us meat, that we may eat.'
From where shall I get meat to give to this entire people, for they cry to me,‘Give us meat, that we may eat!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
17Jeg vil stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke behøver å bære den alene.
18Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
21Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
22Skal småfeet og storfeet slaktes for dem så det er nok for dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem så det er nok for dem?
23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.
4Den blandede hopen som var blant dem, ga etter for begjæret. Også israelittene gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
11Og Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem mat. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele dette folket.
20Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
33Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få så mye brød i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
2Jeg har medlidenhet med folket, for nå har de vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
3Sender jeg dem hjem faste, vil de bli utmattet på veien; for mange av dem er kommet langveisfra.
4Disiplene hans svarte: Hvorfra kan noen mette disse med brød her i ødemarken?
36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene rundt omkring og kjøpe seg brød, for de har ikke noe å spise.
37Han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.
31Mennene i mitt telt sa ikke: Å, om vi fikk av hans kjøtt! Vi kan ikke bli mette.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
9Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
16Men Jesus sa til dem: De trenger ikke gå bort. Dere skal gi dem mat.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
40Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
20Når Herren deres Gud utvider grensene deres, slik han har lovet, og dere ønsker å spise kjøtt fordi dere lengter etter det, da kan dere spise kjøtt så mye dere ønsker.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
43Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?