5 Mosebok 1:12
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres besvær, deres byrde og deres strid?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres last og deres stridigheter?
Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
Hvordan kan jeg bære tyngden, byrden og striden mellom dere alene?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrde, deres belastning og deres strid?
Hvordan kan jeg alene bære møtene, byrdene og stridighetene deres?
Hvordan kan jeg bære vanskene, tyngden og stridene deres alene?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan skal jeg alene klare å bære deres last, deres byrder og deres stridigheter?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, deres tunge krav og deres strider?
But how can I alone bear your troubles, your burdens, and your disputes?
Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?
Hvorledes kan jeg alene bære eders Møie og eders Byrde og eders Trætte?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burn, and your strife?
Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere?
How can I alone bear your problems, your burdens, and your complaints?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, og problemer og strid?
Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres vanskeligheter, problemer og strid?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
how (sayde I) can I myselfe alone, beare the combraunce, charge and stryffe that is amonge you:
How can I alone beare soche cobraunce, & charge, & stryfe amoge you?
Howe can I alone beare your combrance and your charge, and your strife?
Howe can I my selfe alone, beare your cumbraunce, your charge, & your stryfe that is among you?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
`How do I bear by myself your pressure, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How can I myself alone bear your cumbrance, and your burden, and your strife?
How is it possible for me by myself to be responsible for you, and undertake the weight of all your troubles and your arguments?
How can I myself alone bear your encumbrance, and your burden, and your strife?
But how can I alone bear up under the burden of your hardship and strife?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
10Herren deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som himmelens stjerner.
11(Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovt dere!)
13Velg ut vise og forstandige menn, ansette i stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.
14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.
15Så tok jeg høvdingene for stammene deres, vise og ansette menn, og satte dem til ledere over dere: førere over tusen, førere over hundre, førere over femti og førere over ti, og tilsynsmenn i stammene deres.
16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør sakene mellom brødrene deres, og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror og den fremmede som bor hos ham.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
13Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
10De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11Har min far lagt et tungt åk på dere, så vil jeg legge mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
17Jeg vil stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke behøver å bære den alene.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Lett noe på åket som din far la på oss?
10De unge som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det litt lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
22La dem dømme folket til alle tider. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik blir det lettere for deg, og de skal bære byrden sammen med deg.
23Hvis du gjør dette, og Gud påbyr deg det, skal du kunne holde ut, og hele dette folket skal også komme til sitt sted i fred.
6Jeg løste hans skulder fra byrden; hans hender ble fri fra bærkorgene.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg trettet deg? Vitn mot meg!
4Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
7Stå nå stille, så vil jeg, for Herrens ansikt, legge fram for dere alle de rettferdige gjerningene Herren har gjort for dere og for fedrene deres.
8Da Jakob kom inn i Egypt, og fedrene deres ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo her.
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
11barna deres, konene deres og den fremmede som er i leiren deres, fra vedhoggeren til vannbæreren,
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
13Se, jeg er presset under dere, som en vogn er presset når den er full av nek.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
23Det forslaget likte jeg godt, og jeg tok tolv menn av dere, én fra hver stamme.
33Til ham sa David: Hvis du følger med meg, blir du meg til byrde.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
8Din tjener står midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for sin mengde.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Mektige: Å, jeg vil få utløp for harmen over mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
10Og nå vil dere holde Judas og Jerusalems barn nede som slaver og slavekvinner for dere. Men er det ikke også hos dere, ja hos dere, synder mot Herren deres Gud?
11Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.
10Jeg vil være din konge. Hvor er det noen annen som kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dommerne dine, de som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd.
6Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
2Han svarte dem: Hva har vel jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk av druene bedre enn Abiesers druehøst?
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.