Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene. Jeg vil kreve flokken min tilbake fra deres hånd og gjøre ende på at de skal gjete flokken. Hyrdene skal ikke lenger mette seg selv. For jeg vil redde flokken min fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve flokken min av hånden deres og gjøre slutt på at de gjeter flokken. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil berge flokken min ut av deres munn, så den ikke lenger blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve min hjord tilbake av deres hånd og jeg gjør slutt på deres gjeting av hjorden. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot hyrdene og vil kreve min flokk av deres hånd og la dem slutte å fôre flokken. Hyrdene skal ikke lenger fôre seg selv, for jeg vil frelse min flokk fra deres munn, så den ikke lenger er mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil ta mine får fra deres hånd; jeg vil sette dem bort fra å være hyrder for mine får. Hyrdene skal ikke lenger se til seg selv, for jeg vil frarøve mine får fra munnen deres, så de ikke skal være mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.
Slik sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min flokk tilbake fra dem. De skal ikke lenger ta vare på flokken; jeg vil redde min flokk fra deres hender, så de ikke lenger skal være føde for dem.
Så sier Herren Gud: Jeg vil kreve mine sauer fra dere og forhindre dere i å gjete dem. Hyrdene skal ikke lenger kunne utnytte dem, for jeg vil redde sauene fra munnen deres.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve fårene mine av deres hånd. Jeg vil gjøre slutt på at de skal være hyrder, og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv. Jeg vil redde fårene mine fra deres munn, så de ikke blir til føde for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot hyrdene. Jeg vil kreve min flokk av dem og få dem til å slutte å gi næring til flokken, og hyrdene skal ikke lenger passe på seg selv. Jeg vil fri min flokk fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Slik sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve min flokk tilbake fra dere. Jeg skal få dere til å slutte med å nære flokken; dere skal ikke lenger sørge for deres egen vinning, for jeg skal redde min flokk fra deres munn, så den ikke lenger blir til føde for dere.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er mot hyrdene. Jeg vil kreve min flokk av dem og få dem til å slutte å gi næring til flokken, og hyrdene skal ikke lenger passe på seg selv. Jeg vil fri min flokk fra deres munn, så den ikke blir mat for dem.
Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene, og jeg vil kreve dem til regnskap for mine sauer. Jeg vil stoppe dem fra å være hyrder, så de ikke lenger kan fø dem selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
This is what the Lord GOD says, 'Behold, I am against the shepherds, and I will demand My flock from their hand and stop them from shepherding My flock. The shepherds will no longer feed themselves, for I will rescue My flock from their mouths, so it will no longer be food for them.'
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve mine sauer tilbake fra deres hånd og holde opp å være deres hyrder. De skal ikke lenger gjete seg selv, for jeg vil redde mine sauer fra deres munn, og de skal ikke lenger være deres føde.
Saa sagde den Herre Herre: See, jeg vil til Hyrderne, og kræve mine Faar af deres Haand, og lade dem høre op fra at føde Faar, og Hyrderne skulle ikke ydermere føde sig (selv); thi jeg vil redde mine Faar af deres Mund, og de skulle ikke være dem til Spise.
Thus saith the Lord GOD; Behold, I am against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; neither shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be meat for them.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min flokk fra deres hånd og hindre dem fra å mate flokken; hyrdene skal ikke mate seg selv lenger, for jeg vil fri min flokk fra deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
Thus says the Lord GOD; Behold, I am against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; nor shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be food for them.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg skal kreve mine sauer av deres hånd og få dem til å slutte å sørge for sauene; og hyrdene skal ikke lenger sørge for seg selv; jeg vil rive mine sauer ut av deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
Så sier Gud Herren: Jeg er mot hyrdene, og jeg vil kreve Min flokk av deres hender, og gjøre slutt på at hyrdene gir seg selv mat. De skal ikke mer gi flokken mat, og Jeg vil redde Min flokk fra deres munn, slik at de ikke lenger skal være deres føde.
Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene; og jeg vil kreve mine sauer tilbake fra deres hånd, og få dem til å slutte å gi næring til sauene. Hyrdene skal ikke lenger fø seg selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir mat for dem.
Så sier Herren: Jeg er imot gjeterne og vil kreve mine sauer fra dem. Jeg vil ta dem fra gjeternes munn, for at de ikke lenger skal være til deres føde.
Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
Thus saith the Lord GOD; Behold, I am against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; neither shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be meat for them.
Thus sayeth the LORDE God: Beholde, I myselff will vpon the shepherdes, and requyre my shepe from their hondes, and make the ceasse from fedynge of my shepe: yee the shepherdes shall fede them selues nomore: For I will delyuer my shepe out off their mouthes so that they shall not deuoure them after this.
Thus saieth the Lorde God, Behold, I come against the shepherds, and will require my sheepe at their hands, and cause them to cease from feeding the sheepe: neither shall the shepherds feede them selues any more: for I wil deliuer my sheepe from their mouthes, and they shall no more deuoure them.
Thus saith the Lorde God: beholde, I wyll vpon the shepheardes, and require my sheepe from their handes, and make them ceasse from feeding of the sheepe, yea the shepheardes shall feede them selues no more: for I wyll deliuer my sheepe out of their mouthes, so that they shall not deuour them after this.
Thus saith the Lord GOD; Behold, I [am] against the shepherds; and I will require my flock at their hand, and cause them to cease from feeding the flock; neither shall the shepherds feed themselves any more; for I will deliver my flock from their mouth, that they may not be meat for them.
Thus says the Lord Yahweh: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
Thus said the Lord Jehovah: Lo, I `am' against the shepherds, And have required My flock from their hand, And caused them to cease from feeding the flock, And no more do the shepherds feed themselves, And I have delivered My flock from their mouth, And they are not to them for food.
Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
This is what the Lord has said: See I am against the keepers of the flock, and I will make search and see what they have done with my sheep, and will let them be keepers of my sheep no longer; and the keepers will no longer get food for themselves; I will take my sheep out of their mouths so that they may not be food for them.
Thus says the Lord Yahweh: Behold, I am against the shepherds; and I will require my sheep at their hand, and cause them to cease from feeding the sheep; neither shall the shepherds feed themselves any more; and I will deliver my sheep from their mouth, that they may not be food for them.
This is what the Sovereign LORD says: Look, I am against the shepherds, and I will demand my sheep from their hand. I will no longer let them be shepherds; the shepherds will not feed themselves anymore. I will rescue my sheep from their mouth, so that they will no longer be food for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve dere, Israels hyrder, som sørger for dere selv! Skulle ikke hyrdene gi flokken mat?
3Dere spiser fettet, kler dere med ullen og slakter de gjødde, men flokken gir dere ikke mat.
4De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke leget, den som var skadet har dere ikke forbundet, den som var drevet bort har dere ikke ført tilbake, den som var gått tapt har dere ikke lett etter; men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
5De ble spredt, fordi det ikke var noen hyrde, og de ble mat for alle markens dyr da de ble spredt.
6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble et bytte og ble mat for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde og mine hyrder ikke søkte etter flokken min, men hyrdene sørget for seg selv og ikke for flokken min:
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
11For så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, vil selv lete etter sauene mine og oppsøke dem.
12Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen.
13Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til sitt eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkene og på alle bebodde steder i landet.
14Jeg vil la dem beite på gode beiter, og på Israels høye fjell skal de ha sin innhegning. Der skal de ligge i en god innhegning og beite på frodige enger på Israels fjell.
15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom.
17Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom dyr og dyr, mellom værer og geitebukker.
18Synes dere det er en liten ting at dere har spist opp den gode beiten, at dere i tillegg må tråkke ned resten av beitene med føttene deres? Og at dere har drukket av det dype vannet, at dere i tillegg må grumse til resten med føttene?
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
20Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete dyrene og de magre.
1Ve over hyrdene som ødelegger og sprer fårene på min beitemark! sier Herren.
2Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg vil samle resten av min hjord fra alle landene hvor jeg drev dem bort, og føre dem tilbake til deres beitemarker; de skal være fruktbare og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.
15Og Herren sa til meg: Ta deg nå redskapene til en uforstandig hyrde.
16For se, jeg vil la en hyrde stå fram i landet; han skal ikke ta seg av dem som blir utryddet, ikke søke lammet, ikke lege det som er brukket, og ikke gi føde til den som står igjen. Men han skal spise de fetes kjøtt og rive av dem klovene.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverdet skal komme over armen hans og over høyre øyet hans; armen hans skal bli helt visnet, og høyre øyet hans skal bli fullstendig formørket.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
22derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være deres hyrde.
30Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de – Israels hus – er mitt folk, sier Herren Gud.
31Og dere, min flokk, flokken på min beitemark, dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
35Hyrdene finner ingen vei å flykte, og de fornemme i flokken slipper ikke unna.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
21For hyrdene er blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke ha fremgang, og hele deres hjord skal spres.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
7Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
8Jeg ryddet også tre hyrder av veien i løpet av én måned; jeg fikk avsky for dem, og de fikk avsky for meg.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
2For avgudene taler tomhet, og spåmennene har sett løgn og fortalt falske drømmer; de trøster forgjeves. Derfor dro de sin vei som en flokk; de kom i nød fordi de ikke hadde noen hyrde.
3Min vrede er tent mot hyrdene, og bukkene vil jeg straffe. For Herren, hærskarenes Gud, har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem til sin prektige hest i striden.
15Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal vokte dere med kunnskap og innsikt.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrden legger ned sitt liv for sauene.
12Men den som er leiekar og ikke hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter. Og ulven river dem og sprer flokken.
9Min hånd skal være mot de profetene som ser tomhet og som spår løgn. De skal ikke være i mitt folks forsamling, de skal ikke bli skrevet inn i boken for Israels hus, og de skal ikke komme inn i Israels land. Da skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
2Vokt Guds hjord som er hos dere; før tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; ikke for ussel vinning, men med et villig sinn;
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.