1 Kongebok 20:42
Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv svare for hans liv og ditt folk for hans folk."
Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har sluppet den mannen ut av din hånd som jeg hadde vigslet til ødeleggelse, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.
Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Og han sa til ham: Slik sier HERREN: Fordi du har latt gå en mann ut av hånden som jeg har utpekt til fullstendig ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen unnslippe som jeg har viet til bann, skal ditt liv gå i stedet for hans, og ditt folk i stedet for hans folk.»
Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt en mann jeg har utnevnt til å gå til grunne, slippe unna, skal ditt liv stå for hans liv og ditt folk for hans folk.»
Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk."
Kongen sa til ham: Slik sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna, som jeg hadde utpekt til å bringe ødeleggelse, skal ditt liv gå for hans liv og ditt folk for hans folk.
Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk."
Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
The prophet said to him, 'This is what the LORD says: Because you released a man I had determined should die, it will be your life for his life, and your people for his people.'
Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen slippe unna som jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv bøte for hans liv, og ditt folk for hans folk.»
Og han sagde til ham: Saa sagde Herren: Fordi du lod den Mand, den jeg (har sat) i Band, af din Haand, da skal din Sjæl være istedetfor hans Sjæl, og dit Folk istedetfor hans Folk.
And he said unto him, Thus saith the LORD, Because thou hast let go out of thy hand a man whom I appointed to utter destruction, therefore thy life shall go for his life, and thy people for his people.
Han sa til ham: Så sier HERREN: Fordi du har latt en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig tilintetgjørelse unnslippe, skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
And he said to him, Thus says the LORD, Because you have let go out of your hand a man whom I appointed to utter destruction, therefore your life shall go for his life, and your people for his people.
Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sluppet ut av din hånd den mannen jeg hadde bestemt til ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen jeg har viet til ødeleggelse slippe unna, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.'
Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
And he sayde vnto him: Thus sayeth the LORDE: Because thou hast let the damned man go, therfore shall thy soule be for his soule, and thy people for his people.
And he said vnto him, Thus saith the Lord, Because thou hast let goe out of thine handes a man whom I appoynted to dye, thy life shall goe for his life, and thy people for his people.
And he sayde vnto him, Thus sayth the Lorde: Because thou hast let go out of thy hande a man that is in my curse, thy lyfe shall go for his lyfe, and thy people for his people.
And he said unto him, Thus saith the LORD, Because thou hast let go out of [thy] hand a man whom I appointed to utter destruction, therefore thy life shall go for his life, and thy people for his people.
He said to him, Thus says Yahweh, Because you have let go out of your hand the man whom I had devoted to destruction, therefore your life shall go for his life, and your people for his people.
and he saith unto him, `Thus said Jehovah, Because thou hast sent away the man I devoted, out of `thy' hand, even thy life hath been for his life, and thy people for his people;'
And he said unto him, Thus saith Jehovah, Because thou hast let go out of thy hand the man whom I had devoted to destruction, therefore thy life shall go for his life, and thy people for his people.
And he said unto him, Thus saith Jehovah, Because thou hast let go out of thy hand the man whom I had devoted to destruction, therefore thy life shall go for his life, and thy people for his people.
And he said to him, These are the words of the Lord: Because you have let go from your hands the man whom I had put to the curse, your life will be taken for his life, and your people for his people.
He said to him, "Thus says Yahweh, 'Because you have let go out of your hand the man whom I had devoted to destruction, therefore your life shall go for his life, and your people for his people.'"
The prophet then said to him,“This is what the LORD has said,‘Because you released a man I had determined should die, you will pay with your life and your people will suffer instead of his people.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
41Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.
43Israels konge dro hjem, tung og vred, og kom til Samaria.
21Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda: Så sier HERREN: Fordi du har vært ulydig mot HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg,
35En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
36Han sa da til ham: Fordi du ikke adlød Herrens røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve slå deg i hjel. Og så snart han hadde gått fra ham, fant en løve ham og drepte ham.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
17Kongen satte den stormannen som han pleide å støtte seg til, til å ha tilsyn med porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde – slik Guds mann hadde sagt, den gang kongen kom ned til ham.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd:
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
16Mens han talte til ham, sa kongen: Er du satt til kongens råd? Hold opp! Hvorfor skulle du bli slått? Da lot profeten være og sa: Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
26Da profeten som hadde brakt ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, som var ulydig mot HERRENS ord. Derfor har HERREN overgitt ham til løven, som har revet ham og drept ham, slik HERREN sa til ham.
24Da de gikk inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, satte Jehu ut åtti menn utenfor og sa: Om noen av de mennene jeg har lagt i deres hender slipper unna, skal den som lar ham slippe, bøte med sitt eget liv for hans liv.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
4Fordi du var dyrebar i mine øyne, ble du aktet høyt, og jeg har elsket deg. Derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
14Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
7Du skal slå din herre Ahabs hus, så jeg får hevnet blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, som Jesabel har utgytt.
16Han sa til kongen: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel som du kan søke råd hos? – derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
21Da Israels konge fikk se dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem i hjel? Skal jeg slå dem i hjel?
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
9Nei, du skal sannelig drepe ham; din hånd skal være den første mot ham for å ta livet av ham, og siden hele folkets hånd.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
21Du skal ikke vise medlidenhet; men liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg: Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
16Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke døden; for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn.
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,