Jeremia 37:4
På den tiden kom og gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
På den tiden kom og gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
På den tiden gikk Jeremia frem og tilbake blant folket, for han var ikke fengslet.
Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Nå kom Jeremias inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt rundt blant folket og var ikke satt i fengsel.
Jeremias gikk fortsatt fritt blant folket og var ikke satt i fengsel.
Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremias gikk inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
Now Jeremiah was free to come and go among the people, for he had not yet been put into prison.
Jeremia kunne fritt gå inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Og Jeremias kom ind og gik ud midt iblandt Folket, og de satte ham ikke i Fængslets Huus.
Now emiah came in and went out among the people: for they had not put him into prison.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Now Jeremiah came in and went out among the people, for they had not put him into prison.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Og Jeremias gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
(For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.
Now Ieremy walked fre amonge the people at that tyme, and was not put in preson as yet.
(Now Ieremiah went in & out among the people: for they had not put him into the prison.
Nowe Ieremie walked free among the people at that tyme, and was not put in prison as yet.
Now Jeremiah came in and went out among the people: for they had not put him into prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
And Jeremiah is coming in and going out in the midst of the people, (and they have not put him in the prison-house),
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
(Now Jeremiah was going about among the people, for they had not put him in prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
(Now Jeremiah had not yet been put in prison. So he was still free to come and go among the people as he pleased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og de sendte bud og hentet Jeremia fra forgården ved vakthuset og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
15Mens Jeremia var sperret inne i forgården ved vakthuset, kom Herrens ord til ham og sa:
12dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land, for å få ut sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjamin-porten, var det en vaktkaptein der som het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: Du går over til kaldeerne!
14Jeremia svarte: Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne. Men han ville ikke høre på ham. Irija tok Jeremia og førte ham til fyrstene.
15Da ble fyrstene vrede på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort om til et fengsel.
16Da Jeremia var kommet ned i fangehullet og i cellene, og han hadde sittet der i mange dager,
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
18Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg forbrutt meg mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
13Så drog de Jeremia opp med tauene og tok ham opp av brønnen, og Jeremia ble i fengselsgården.
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
2På den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården som var i Judas konges hus.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
5Da rykket faraos hær ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, fikk høre det, dro de bort fra Jerusalem.
6Da kom HERRENS ord til profeten Jeremia:
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
28Slik ble Jeremia i fengselsgården til den dagen Jerusalem ble tatt. Og han var der da Jerusalem ble tatt.
1Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå var sperret inne i fengselsgården, og det lød:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama. Der var han blitt tatt, bundet med lenker, blant alle dem som ble ført bort som fanger fra Jerusalem og Juda til Babylon.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
21Da befalte kong Sidkia at Jeremia skulle settes i vaktgården, og at han daglig skulle få et stykke brød fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen var oppbrukt. Slik ble Jeremia værende i vaktgården.
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
5Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
6Da tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongesønnen, som var i fengselsgården. De lot Jeremia glide ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
8gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
5Mens han ennå ikke hadde vendt tilbake, sa han: Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt til stattholder over byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor du enn synes det passer best å gå. Så ga høvdingen for livvakten ham mat og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
4Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerija. Og Baruk skrev etter Jeremias diktat alle Herrens ord som han hadde talt til ham, på en bokrull.
5Og Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret; jeg kan ikke gå inn i Herrens hus.
14Da kom Jeremia fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere; og han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
1Da Jeremia var ferdig med å si til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham for å tale til dem – ja, alle disse ordene,
11Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, Nebusaradan, vaktkommandanten, ordre angående Jeremia og sa:
24Men Ahikam, Sjafans sønn, støttet Jeremia, så de ikke ga ham i folkets hånd for å drepe ham.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigerne så dem, flyktet de og dro ut av byen om natten, veien ved kongens hage, gjennom porten mellom de to murene. Han dro av sted på veien mot Jordandalen.
1Og det skjedde i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, at dette ordet kom til Jeremia fra Herren og lød:
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal ligge øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i HERRENS hus.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
12Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i HERRENS hus.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26Men kongen befalte Jerahme'el, kongsønnen, Seraja, sønn av Asriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å gripe Baruk, skriveren, og Jeremia, profeten. Men Herren skjulte dem.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.