Jeremia 38:5
Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd, for kongen makter ikke noe mot dere.
Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'
Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Da sa kong Zedekiah: Se, han er i deres hender; for kongen har ikke mulighet til å handle imot dere.
Og kong Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
King Zedekiah replied, "He is in your hands. The king can do nothing to oppose you."
Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Og Kong Zedekias sagde: See, han er i eders Haand; thi Kongen kan jo ingen Ting gjøre imod eder.
Then Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand: for the king is not he that can do any thing against you.
Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dem.
Then Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not anyone who can do anything against you.
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Og kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender; for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.
Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.
Sedechias the kinge answered and sayde: lo, he is in yor hodes, for ye kige maye denye you nothinge.
Then Zedekiah the King sayd, Behold, he is in your hands, for ye King can denie you nothing.
Zedekia the kyng aunswered, and sayde, Lo, he is in your handes: for the kyng may denie you nothyng.
Then Zedekiah the king said, Behold, he [is] in your hand: for the king [is] not [he that] can do [any] thing against you.
Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he who can do anything against you.
And the king Zedekiah saith, `Lo, he `is' in your hand: for the king is not able for you `in' anything.'
And Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he that can do anything against you.
And Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he that can do anything against you.
Then Zedekiah the king said, See, he is in your hands: for the king was not able to do anything against them.
Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he who can do anything against you.
King Zedekiah said to them,“Very well, you can do what you want with him. For I cannot do anything to stop you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
18Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg forbrutt meg mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
2På den tiden beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården som var i Judas konges hus.
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
4og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
13Så drog de Jeremia opp med tauene og tok ham opp av brønnen, og Jeremia ble i fengselsgården.
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
5Men kaldeernes hær forfulgte dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, til Ribla i landet Hamat, hvor han avsa dom over ham.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
6Da tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongesønnen, som var i fengselsgården. De lot Jeremia glide ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
14Men hva meg angår, se, jeg er i deres hånd; gjør med meg det dere finner godt og rett.
11Nå ga Nebukadnesar, Babylons konge, Nebusaradan, vaktkommandanten, ordre angående Jeremia og sa:
12Ta ham, sørg for at han blir godt behandlet, og gjør ham ikke noe vondt; gjør med ham slik han selv sier til deg.
21Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
1Kong Sidkia, Josjias sønn, ble konge i stedet for Jekonja, Jojakims sønn. Det var Nebukadnesar, kongen av Babylon, som gjorde Sidkia til konge i Juda.
2Men verken han, hans tjenere eller landets folk ville høre på HERRENS ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
4På den tiden kom og gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
7Han stakk også ut Sidkias øyne og bandt ham med lenker for å føre ham til Babylon.
8gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
9Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og der kommer han til å dø av sult, der hvor han er, for det finnes ikke mer brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti mann og løft profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
9De grep da kongen og førte ham opp til Babylons konge i Ribla i landet Hamat, og der holdt han dom over ham.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
24Men Ahikam, Sjafans sønn, støttet Jeremia, så de ikke ga ham i folkets hånd for å drepe ham.
11Så stakk han ut øynene på Sidkia. Babylons konge satte ham i lenker, førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde.
20På grunn av Herrens vrede gikk det slik i Jerusalem og Juda, inntil han hadde drevet dem bort fra sitt ansikt. Da gjorde Sidkia opprør mot Babylons konge.
4Der hvor kongens ord er, der er det makt; og hvem kan si til ham: Hva gjør du?