Jeremia 38:17
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til kongen av Babylons stormenn, skal du berge livet. Denne byen skal ikke bli brent med ild, og du og ditt hus skal leve.»
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babels konges stormenn, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Zedekiah: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du bestemmer deg for å gå ut til kongens prinser i Babylon, skal sjelen din leve, og byen skal ikke brennes; du skal leve, og ditt hus.
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal du og ditt hus leve, og denne byen skal ikke brennes med ild.
Jeremia sa da til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons fyrster, skal ditt liv bevares, og denne byen skal ikke brennes, og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremia til Zedekiah: 'Slik sier HERREN, hærskarens Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli bevart, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, og ditt hus skal bestå.'
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du gir deg over til kongen av Babylons fyrster, skal du få leve, og denne byen skal ikke brennes opp, og du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges fyrster, skal du berge livet og denne byen skal ikke bli brent med ild. Du og ditt hus skal leve.
Then Jeremiah said to Zedekiah, "This is what the LORD God Almighty, the God of Israel, says: ‘If you surrender to the officers of the king of Babylon, your life will be spared and this city will not be burned down; you and your family will live.
Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
Og Jeremias sagde til Zedekias: Saa sagde Herren, Zebaoths Gud, Israels Gud: Dersom du godvillig gaaer ud til Kongen af Babels Fyrster, da skal din Sjæl leve, og denne Stad skal ikke opbrændes med Ild, og du skal leve, du og dit Huus.
Then said emiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
Then Jeremiah said to Zedekiah, Thus says the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If you will assuredly go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire, and you shall live, and your house.
Da sa Jeremias til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går over til Babylons konges fyrster, skal du leve, og denne byen skal ikke bli brent; både du og din hustru skal bli spart.
Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus.
Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Then sayde Ieremy vnto Sedechias: Thus saieth ye LORDE off hoostes the God of Israel: Yf case be, that thou wilt go forth vnto the kynge off Babilons prynces, thou shalt saue thy life, and this cite shall not be bret, yee both thou and thy housholde shall escape with youre lyues.
Then sayd Ieremiah vnto Zedekiah, Thus sayth the Lord God of hostes, the God of Israel, If thou wilt goe foorth vnto the King of Babels princes, then thy soule shall liue, and this citie shal not be burnt vp with fire, and thou shalt liue, and thine house.
Then sayde Ieremie vnto Zedekia, Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel: If case be that thou wylt go foorth vnto the kyng of Babylons princes, thou shalt saue thy lyfe, and this citie shall not be brent, yea both thou and thy housholde shall escape with your lyues:
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith the LORD, the God of hosts, the God of Israel; If thou wilt assuredly go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thine house:
Then said Jeremiah to Zedekiah, Thus says Yahweh, the God of hosts, the God of Israel: If you will go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and you shall live, and your house.
And Jeremiah saith unto Zedekiah, `Thus said Jehovah, God of Hosts, God of Israel: If thou dost certainly go forth unto the heads of the king of Babylon, then hath thy soul lived, and this city is not burned with fire, yea, thou hast lived, thou and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then said Jeremiah unto Zedekiah, Thus saith Jehovah, the God of hosts, the God of Israel: If thou wilt go forth unto the king of Babylon's princes, then thy soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and thou shalt live, and thy house.
Then Jeremiah said to Zedekiah, These are the words of the Lord, the God of armies, the God of Israel: If you go out to the king of Babylon's captains, then you will have life, and the town will not be burned with fire, and you and your family will be kept from death:
Then Jeremiah said to Zedekiah, Thus says Yahweh, the God of Armies, the God of Israel: If you will go forth to the king of Babylon's princes, then your soul shall live, and this city shall not be burned with fire; and you shall live, and your house.
Then Jeremiah said to Zedekiah,“The LORD God of Heaven’s Armies, the God of Israel, says,‘You must surrender to the officers of the king of Babylon. If you do, your life will be spared and this city will not be burned down. Indeed, you and your whole family will be spared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men hvis du ikke går ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal denne byen gis i kaldeernes hånd; de skal brenne den ned med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne. Jeg er redd for at de skal overlevere meg til dem, og at de vil håne meg.
20Jeremia sa: De skal ikke overlevere deg. Lyd, jeg ber deg, Herrens ord, det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
1Da Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket:
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
5Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær og alle rikene under hans herredømme og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene rundt, lød:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen i Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den ned med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, konge i Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5Du skal dø i fred, og man skal brenne vellukt for deg, slik en gjorde for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg. Og de skal klage over deg og si: "Å, herre!" For jeg har talt, sier Herren.
6Da talte profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen i Juda, i Jerusalem.
17sendte kong Sidkia bud og tok ham ut. Kongen spurte ham i hemmelighet i huset sitt og sa: Er det noe ord fra HERREN? Og Jeremia sa: Det er: Du skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon.
18Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg forbrutt meg mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket siden dere har satt meg i fengsel?
19Hvor er nå profetene deres, de som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
23Alle dine koner og dine barn skal de føre ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av kongen av Babylon, og du skal bli årsak til at denne byen blir brent ned.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis fyrstene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg,
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
3For Sidkia, kongen av Juda, hadde satt ham i arrest og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den;
4og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger fram for dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal få sitt liv som bytte.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
21Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.
2Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
8Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
3Kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be nå til HERREN vår Gud for oss.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemt vender ansiktet mot å gå inn i Egypt og drar dit for å bo som fremmede,
8gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og sa til kongen:
8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.
8Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
6Da kom HERRENS ord til profeten Jeremia:
16Gå og tal til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til det gode; den dagen skal du få se det.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa:
18Ja, jeg vil sannelig redde deg; du skal ikke falle for sverdet, men du skal berge livet ditt som et bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest: