2 Samuelsbok 11:8
David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.
David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.
Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Da Uria gikk ut av kongens hus, fulgte en gave fra kongen etter ham.
Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
Og David sa til Uria, Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt til ham en middag fra kongen.
Så sa David til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Da Uria dro fra kongens hus, ble det sendt en kongelig gave etter ham.
David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria forlot kongehuset, og kongens gave ble sendt etter ham.
David sa til Uria: "Gå ned til huset ditt og vask føttene dine." Så dro Uria ut fra kongens hus, og han fikk servert en stor porsjon mat fra kongen.
David sa til Uriah: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uriah dro derfor fra kongens hus, og med ham fulgte en stor porsjon kjøtt fra kongen.
David sa til Uria: "Gå ned til huset ditt og vask føttene dine." Så dro Uria ut fra kongens hus, og han fikk servert en stor porsjon mat fra kongen.
David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask dine føtter. Uria dro ut fra kongens hus, og det ble sendt en kongegave etter ham.
Then David said to Uriah, 'Go down to your house and wash your feet.' So Uriah left the king’s house, and a gift from the king was sent after him.
David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.
Siden sagde David til Uria: Gak ned i dit Huus og toe dine Fødder; der Uria gik ud af Kongens Huus, da gik (man med) kongelig Skjenk ud efter ham.
And David said to Uriah, Go down to thy house, and wash thy feet. And Uriah departed out of the king's house, and there followed him a mess of meat from the king.
David sa til Uria: Gå ned til ditt hus og vask føttene dine. Uria gikk da ut fra kongens hus, og en gave fra kongen fulgte etter ham.
And David said to Uriah, Go down to your house and wash your feet. So Uriah departed from the king's house, and a gift of food from the king followed him.
David sa til Uria, «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en del mat fra kongen fulgte med ham.
David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut av kongens hus og fikk sendt med seg en gave fra kongen.
David sa til Uria: Gå hjem og vask føttene dine. Uria forlot kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
David sa til Uria: "Gå ned til ditt hus og vask dine føtter." Uria forlot kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
And Dauid sayde to Vrias: Go downe in to thy house, and wash thy fete. And whan Vrias wente out of the kynges palace, the kynges gifte folowed him.
Afterward Dauid said to Vriah, Go downe to thine house, and wash thy feete. So Vriah departed out of the Kings palace, and the king sent a present after him.
And Dauid sayde to Urias: Go downe to thy house, & washe thy feete. And Urias departed out of the kinges palace, and there folowed him a present from the king.
And David said to Uriah, Go down to thy house, and wash thy feet. And Uriah departed out of the king's house, and there followed him a mess [of meat] from the king.
David said to Uriah, Go down to your house, and wash your feet. Uriah departed out of the king's house, and there followed him a mess [of food] from the king.
And David saith to Uriah, `Go down to thy house, and wash thy feet;' and Uriah goeth out of the king's house, and there goeth out after him a gift from the king,
And David said to Uriah, Go down to thy house, and wash thy feet. And Uriah departed out of the king's house, and there followed him a mess `of food' from the king.
And David said to Uriah, Go down to thy house, and wash thy feet. And Uriah departed out of the king's house, and there followed him a mess [of food] from the king.
And David said to Uriah, Go down to your house and let your feet be washed. And Uriah went away from the king's house, and an offering from the king was sent after him.
David said to Uriah, "Go down to your house, and wash your feet." Uriah departed out of the king's house, and a gift from the king was sent after him.
Then David said to Uriah,“Go down to your home and relax.” When Uriah left the palace, the king sent a gift to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg la deg reise i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13David innbød ham, og han spiste og drakk hos ham, og David lot ham drikke seg full. Men om kvelden gikk han ut og la seg på sengen sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke ned til huset sitt.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
17Mennene fra byen rykket ut og kjempet mot Joab. Noen av Davids tjenere falt, og også Uria, hetitten, døde.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld hendte det at David sto opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet, og kvinnen var svært vakker å se på.
3David sendte bud og spurte hvem kvinnen var. De sa: Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, konen til Uria, hetitten?
4David sendte bud og hentet henne. Hun kom inn til ham, og han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet. Deretter gikk hun hjem.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
6Da sendte David bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab og med folket, og hvordan krigen stod.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
16David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere har falt. Og din tjener Uria, hetitten, er også død.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
41Uria hetitten; Sabad, sønn av Ahlai;
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
15Batseba gikk inn til kongen i kammeret. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente ham.
16Batseba bøyde seg og viste kongen ærbødighet. Kongen sa: Hva vil du?
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra noe av det han bød ham alle sine dager, bare i saken med Uria, hetitten.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg. Gå så inn, avdekk føttene hans og legg deg der; han skal si deg hva du skal gjøre.
34Så gikk han inn, åt og drakk, og sa: Gå og se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
39Uria, hetitten – trettisju i alt.
23De hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet den døde kroppen hans i gravene til allmuen.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
32Mannen kom inn i huset. Han løsnet seletøyet på kamelene, gav halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.