2 Samuelsbok 12:14
Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø.
Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø.
Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.
Men fordi du med denne gjerningen har gitt HERRENS fiender grunn til å spotte, skal barnet som er født deg, sannelig dø.
Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'
Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.
Likevel, fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å håne, skal barnet som blir født av deg, helt sikkert dø.
Men siden du har fått Herrens fiender til å håne ved denne handlingen, skal dessuten det barnet som er født til deg, dø.
Men fordi du har gitt Herrens fiender grunn til å spotte på grunn av denne saken, vil også barnet som er født til deg, dø.'
Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
«Men fordi du med denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å forbanne, skal også det barnet du har fått, sannelig dø.»
Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte ham, skal barnet som er født til deg, dø.»
However, because by doing this you have shown utter contempt for the Lord, the son born to you will surely die.'
Men fordi du ved denne handlingen har foraktet Herren, skal gutten som er født til deg dø.'
Dog, efterdi du haver kommet Herrens Fjender til at bespotte ved denne Gjerning, skal ogsaa den Søn, som dig er født, visseligen døe.
Howbeit, because by this deed thou hast given great occasion to the enemies of the LORD to blaspheme, the child also that is born unto thee shall surely die.
Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.
However, because by this deed you have given great occasion to the enemies of the LORD to blaspheme, the child also who is born to you shall surely die.
Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født til deg, sannelig dø.»
Men fordi du med denne handlingen har misaktet Herrens fiender, vil barnet som er født til deg, dø helt sikkert.»
Men fordi du ved denne gjerning har latt Herrens fiender få anledning til å spotte, skal også barnet som blir født deg, dø.
Likevel, fordi du ikke viste respekt for Herren, skal barnet som nettopp er født for deg, dø.
But for so moch as thou thorow this dede hast caused the enemies of the LORDE to blaspheme, ye sonne that is borne vnto the, shall dye the death.
Howbeit because by this deede thou hast caused the enemies of the Lord to blaspheme, the childe that is borne vnto thee shal surely die.
Howbeit, because in doing this deede thou hast geuen ye enemies of the Lord a cause to blaspheme, the childe that is borne vnto thee shall surely dye.
Howbeit, because by this deed thou hast given great occasion to the enemies of the LORD to blaspheme, the child also [that is] born unto thee shall surely die.
However, because by this deed you have given great occasion to Yahweh's enemies to blaspheme, the child also who is born to you shall surely die."
only, because thou hast caused the enemies of Jehovah greatly to despise by this thing, also the son who is born to thee doth surely die.'
Howbeit, because by this deed thou hast given great occasion to the enemies of Jehovah to blaspheme, the child also that is born unto thee shall surely die.
Howbeit, because by this deed thou hast given great occasion to the enemies of Jehovah to blaspheme, the child also that is born unto thee shall surely die.
But still, because you have had no respect for the Lord, death will certainly overtake the child who has newly come to birth.
However, because by this deed you have given great occasion to Yahweh's enemies to blaspheme, the child also who is born to you shall surely die."
Nonetheless, because you have treated the LORD with such contempt in this matter, the son who has been born to you will certainly die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
16David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i fullt dagslys.
12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne, i fullt dagslys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?
19Men da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa da til sine tjenere: Er barnet dødt? De svarte: Det er dødt.
5Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
6Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
14se, med en stor plage vil Herren slå ditt folk, dine barn og dine koner og all din eiendom.
26Da Urias kone fikk høre at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der striden er heftigst, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
20Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry.
30Så sier Herren: Skriv denne mannen som barnløs, en mann som ikke skal ha framgang i sine dager. For ingen av hans ætt skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
33Og den av dine som jeg ikke utrydder fra mitt alter, skal bli til å tære på dine øyne og til å bedrøve ditt hjerte. Og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder.
15Forbannet være den mannen som brakte bud til min far og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad.
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.
16Han skal gi Israel opp på grunn av Jeroboams synder, som han gjorde, og som fikk Israel til å synde.
17Jeroboams kone sto opp og dro av sted og kom til Tirsa. Da hun nådde dørterskelen, døde barnet.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
22Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
11David ble opprørt fordi Herren brøt ut mot Ussa; derfor kalles stedet Peres-Ussa den dag i dag.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
22derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverdet; sønnene og døtrene deres skal dø av hungersnød,
14Men se, hvis han får en sønn som ser alle de syndene faren har gjort, legger merke til det og ikke gjør slikt,
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.