2 Samuelsbok 12:5
Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
Da ble David brennende harm på mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!
Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
Da flammet Davids vrede sterkt opp mot den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden.
Da ble Davids vrede sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på den mannen og sa til Natan: 'Så sant Herren lever, den som har gjort dette, fortjener å dø!'
Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
Og Davids vrede ble sterkt tent mot mannen; og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, skal dø.
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan, 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!'
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Davids vrede ble stor mot mannen, og han sa til Nathan: «Så sant Herren lever, den som har gjort dette, skal utvilsomt dø.»
Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
Da ble David brennende sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever: Den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
David burned with anger against the man and said to Nathan, "As surely as the Lord lives, the man who did this deserves to die!
Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da optændtes Davids Vrede saare imod den Mand, og han sagde til Nathan: (Saa vist som) Herren lever, den Mand er et Dødsens Barn, som gjorde dette.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD liveth, the man that hath done this thing shall surely die:
Davids sinne ble sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette, fortjener å dø.
David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As the LORD lives, the man who has done this shall surely die.
Da ble David voldsomt sint på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
Da ble David rasende på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er dødsens,
Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette er skyldig til døden.
Da ble David rasende og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!
The was Dauid wroth with greate displeasure agaynst that man, and sayde vnto Nathan: As truly as the LORDE lyueth, the man that hath done this, is the childe of death.
Then Dauid was exceeding wroth with the man, and sayde to Nathan, As the Lorde liueth, the man that hath done this thing, shall surely dye,
And Dauid was exceeding wroth with the man, and saide to Nathan: As the Lorde lyueth, the man that hath done this thing is the childe of death.
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, [As] the LORD liveth, the man that hath done this [thing] shall surely die:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
And the anger of David burneth against the man exceedingly, and he saith unto Nathan, `Jehovah liveth, surely a son of death `is' the man who is doing this,
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David's anger was greatly kindled against the man; and he said to Nathan, As Jehovah liveth, the man that hath done this is worthy to die:
And David was full of wrath against that man; and he said to Nathan, By the living Lord, death is the right punishment for the man who has done this:
David's anger was greatly kindled against the man, and he said to Nathan, "As Yahweh lives, the man who has done this is worthy to die!
Then David became very angry at this man. He said to Nathan,“As surely as the LORD lives, the man who did this deserves to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
2Den rike hadde svært mange småfe og storfe.
12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne, i fullt dagslys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Men fordi du med denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal også barnet som er født deg, dø.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias hustru hadde født David, og det ble svært sykt.
4Så kom en reisende til den rike mannen. Han ville spare på sitt eget småfe og storfe og ville ikke ta av det for å lage til for den veifarende som var kommet til ham; i stedet tok han den fattige mannens lam og laget det til for mannen som var kommet.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
2Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet; for Gud er med deg.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
12Den som slår en mann så han dør, skal straffes med døden.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan:
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
22Gud gjøre så og mer med Davids fiender, om jeg lar noen mannsperson bli igjen av alt som tilhører ham når morgenen gryr.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
17Den som dreper et menneske, skal døden straffes.
13låner ut mot rente og tar påslag: skal han da leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse styggedommene; han skal sannelig dø; hans blod skal være over ham.
12da skal de eldste i hans by sende bud, hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, så han dør.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
18Den sjuende dagen hendte det at barnet døde. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, da barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan vil han da plage seg selv om vi sier at barnet er dødt?
21Den som dreper et dyr, skal erstatte det. Men den som dreper et menneske, skal døden straffes.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
10En mann som begår ekteskapsbrudd med en annen manns kone, en som begår ekteskapsbrudd med sin nestes kone, både ekteskapsbryteren og ekteskapsbrytersken skal straffes med døden.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
10Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
10Da ble Herrens vrede tent mot Ussa; han slo ham fordi han hadde lagt hånden på paktkisten, og han døde der for Guds ansikt.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.