2 Samuelsbok 9:11
Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal din tjener gjøre. Mefibasjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner, sa kongen.
Siba sa til kongen: 'Din tjener skal gjøre alt som kongen befaler sin tjener.' Mefibosjet spiste da ved Davids bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: I henhold til alt min herre kongen har befalt sin tjener, slik vil jeg gjøre. Når det gjelder Mephibosheth, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Ziba sa til kongen: Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener. Og David sa: Mephiboset skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: "Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener." Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Ziba svarte kongen: «Alt du har befalt, skal din tjener gjøre.» Kongen fortsatte: «Når det gjelder Mephibosheth, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»
Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt min herre kongen befaler sin tjener.» Mefiboshet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Then Ziba said to the king, "Your servant will do whatever my lord the king commands his servant to do." So Mephibosheth ate at David’s table like one of the king’s sons.
Siba sa til kongen: "Din tjener vil gjøre alt som min herre kongen befaler sin tjener." Så Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
Og Ziba sagde til Kongen: Efter alt det, som min Herre Kongen befaler sin Tjener, saa skal din Tjener gjøre; og (David sagde:) Mephiboseth skal æde ved mit Bord som en af Kongens Børn.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king hath commanded his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, said the king, he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Da sa Siba til kongen: I samsvar med alt som min herre kongen har befalt sin tjener, slik skal din tjener gjøre. Når det gjelder Mefibosjet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens egne sønner.
Then Ziba said to the king, According to all that my lord the king has commanded his servant, so shall your servant do. As for Mephibosheth, said the king, he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler sin tjener, skal jeg gjøre. Kongen sa: Mephiboshet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: 'Alt som min herre kongen befaler sin tjener, det vil din tjener gjøre.' For Mephiboshet spiser ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Siba sa til kongen: Alt det min herre kongen befaler, skal din tjener gjøre. Slik fikk Mefibosjet plass ved Davids bord, som en av kongens sønner.
And Siba sayde vnto ye kynge: Acordinge vnto all as my lorde the kynge hath commaunded his seruaunt, so shal his seruaunt do. And let Mephiboseth (sayde Dauid) eate at my table, as one of the kynges owne children.
Then sayd Ziba vnto the King, According to all that my lord the King hath commaded his seruant, so shal thy seruat do, that Mephibosheth may eate at my table, as one of the Kings sonnes.
Then saide Ziba vnto the king: According to all that my Lorde the king hath commaunded his seruaunt, so shall thy seruaunt do, that Miphiboseth may eate as the king saide vpon my table, as one of the kinges sonnes.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king hath commanded his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then said Ziba to the king, According to all that my lord the king commands his servant, so shall your servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
And Ziba saith unto the king, `According to all that my lord the king commandeth his servant, so doth thy servant;' as to Mephibosheth, `he is eating at my table (`saith the king') as one of the sons of the king.'
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king commandeth his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, `said the king', he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then said Ziba unto the king, According to all that my lord the king commandeth his servant, so shall thy servant do. As for Mephibosheth, [said the king], he shall eat at my table, as one of the king's sons.
Then Ziba said to the king, Every order which you have given to your servant will be done. As for Mephibosheth, he had a place at David's table, like one of the king's sons.
Then Ziba said to the king, "According to all that my lord the king commands his servant, so your shall servant do." So Mephibosheth ate at the king's table, like one of the king's sons.
Ziba said to the king,“Your servant will do everything that my lord the king has instructed his servant to do.” So Mephibosheth was a regular guest at David’s table, just as though he were one of the king’s sons.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. De kalte ham til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Det er jeg, din tjener.
3Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Da bøyde han seg og sa: Hva er vel din tjener, siden du ser til en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
1Da David var kommet et stykke forbi høyden, se, da kom Siba, Mefibosjets tjener, imot ham med to esler som var salet. På dem var det to hundre brød, hundre bunter rosiner, hundre kurver med sommerfrukt og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ride på, og brødet og sommerfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
24Og Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen, og han hadde verken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom tilbake med fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
29Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Barnepiken tok ham opp og flyktet, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
17Og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og sine tjue tjenere sammen med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
18Det kom en ferjebåt for å føre kongens husfolk over og for å gjøre det han fant for godt. Og Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han kom over Jordan,
22Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg og førte dem inn i salen og lot dem sitte på det fremste stedet blant de innbudte, som var omkring tretti personer.
23Samuel sa til kokken: Kom med stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle legge til side.
24Kokken tok opp skulderstykket, med det som hørte til, og satte det foran Saul. Og Samuel sa: Se, dette er det som ble spart! Sett det foran deg og spis; for helt til nå har det vært holdt av til deg, siden jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
33Kongen sa til Barsillai: Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
36Da skal hver eneste en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødbit, og si: Sett meg, jeg ber deg, i en av prestetjenestene, så jeg kan få et brødstykke.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
15La derfor min herre sende til sine tjenere hveten, bygget, oljen og vinen som han har talt om.