2 Samuelsbok 21:7
Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibasjet, Jonatans sønn, Sauls sønnesønn, på grunn av den ed for HERREN som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mephibosjet, sønn av Jonathan, på grunn av edsforpliktelsen mellom David og Jonathan.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edsavleggelsen i Herrens navn mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen lot Mephibosheth, sønn av Jonathan og Saul, være i fred på grunn av Herrens ed som var inngått mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
But the king spared Mephibosheth, son of Jonathan, the son of Saul, because of the Lord’s oath taken between David and Jonathan, son of Saul.
Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men Kongen sparede Mephiboseth, Søn af Jonathan, Sauls Søn, for Herrens Eds Skyld, som var imellem dem, nemlig imellem David og imellem Jonathan, Sauls Søn.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of the LORD'S oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan, the son of Saul, because of the LORD's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonathan, Sauls sønn, på grunn av Yahwehs ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Men kongen ga ikke fra seg Mefiboshet, sønn av Sauls sønn Jonatan, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
Howbeit the kynge spared Mephiboseth ye sonne of Ionathas ye sonne of Saul, because of the ooth of the LORDE yt was betwene them: namely, betwene Dauid & Ionathas the sonne of Saul.
But the King had compassion on Mephibosheth the sonne of Ionathan the sonne of Saul, because of the Lordes othe, that was betweene them, euen betweene Dauid and Ionathan the sonne of Saul.
But the king had compassion on Miphiboseth the sonne of Ionathan the sonne of Saul, because of the Lordes oth that was betweene them, euen betweene Dauid & Ionathan the sonne of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of the LORD'S oath that [was] between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Yahweh's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
and the king hath pity on Mephibosheth son of Jonathan, son of Saul, because of the oath of Jehovah that `is' between them, between David and Jonathan son of Saul;
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Jehovah's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Jehovah's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
But the king did not give up Mephibosheth, the son of Saul's son Jonathan, because of the Lord's oath made between David and Jonathan, the son of Saul.
But the king spared Mephibosheth, the son of Jonathan the son of Saul, because of Yahweh's oath that was between them, between David and Jonathan the son of Saul.
The king had mercy on Mephibosheth son of Jonathan, the son of Saul, in light of the LORD’s oath that had been taken between David and Jonathan son of Saul.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. De kalte ham til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Det er jeg, din tjener.
3Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Barnepiken tok ham opp og flyktet, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
6la sju av hans sønner bli utlevert til oss, så vil vi henge dem opp for Herren i Sauls Gibea, han som Herren hadde utvalgt. Da sa kongen: Jeg skal gi dem.
7Likevel ville Herren ikke ødelegge Davids hus, fordi han hadde sluttet en pakt med David og lovet å gi ham og hans sønner en lampe for alltid.
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
2Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
15Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
15Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.
29Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
24Og Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen, og han hadde verken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom tilbake med fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
3Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
9Men David sa til Abisjai: Ta ham ikke av dage! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.