2 Samuelsbok 21:2
Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av resten av amorittene. Israels barn hadde sverget dem en ed, men Saul hadde søkt å slå dem i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke israelske folk, men en rest av amorittene. De hadde en avtale med Israels folk, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem av sin iver for Israel og Juda.
Kongen kalte da gibeonittene til seg og sa til dem: (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; Israels barn hadde sverget en ed til dem, men Saul prøvde å tilintetgjøre dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Kongen kalte gibionittene og spurte dem; (gibionittene var ikke blant Israels folk, men en rest av amorittene. Israel hadde sverget en ed til dem, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israels folk og Juda.)
Kongen kalte da gibeonittene og snakket med dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men restene av amorittene, og Israels barn hadde sverget dem beskyttelse. Men Saul prøvde å utrydde dem i sin iver for Israels og Judas barn.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men etterkommerne av amorittene, og Israels barn hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul å slå dem ned i sin iver for Israels barn og Juda.
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Og kongen kalte på gibeonittene og sa til dem: (Gibeonittene var ikke blant Israels barn, men tilhørte den gjenværende amorittbefolkningen; Israels barn hadde gitt dem ed, og Saul var i all sin iver etter å utrydde dem for Israels og Judas skyld.)
Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem. Gibeonittene var ikke israelitter, men et levning av amorittene, og israelittene hadde sverget troskap til dem. Saul hadde forsøkt å utrydde dem i sin iver for Israel og Juda.
So the king summoned the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not Israelites but a remnant of the Amorites. The Israelites had sworn an oath to them, but Saul had tried to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.
Da lod Kongen kalde ad de Gibeoniter og sagde til dem, — men de Gibeoniter vare ikke af Israels Børn, men af de overblevne Amoriter, og Israels Børn havde svoret dem, og Saul søgte efter at slaae dem, der han var nidkjær for Israels og Judæ Børn —
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Og kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var gibeonittene ikke av Israels barn, men av resten av amorittene; og Israels barn hadde sverget dem troskap, men Saul hadde forsøkt å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
So the king called the Gibeonites and spoke to them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites; and the Israelites had sworn to them. Yet Saul sought to kill them in his zeal for Israel and Judah.)
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (nå var ikke gibeonittene Israels barn, men en rest av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul prøvde å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn);
Da kalte kongen på gibeonittene og sa til dem – gibeonittene tilhørte ikke Israels sønner, men var en rest av amorittene, og Israels sønner hadde sverget til dem. Likevel forsøkte Saul i sin iver for Israels og Judas sønner å slå dem ned.
Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
Da kalte kongen til seg gibeonittene (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene, som Israels barn hadde sverget en ed til; men Saul, i sin iver for Israels barn og Juda, forsøkte å utslette dem).
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king called the Gibeonites, and said unto them;(now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
Then the kynge caused for to call the Gibeonites, and spake vnto them. (As for the Gibeonites, they were not of ye children of Israel, but a remnaunt of the Amorites: howbeit the children of Israel had sworne vnto the, and Saul soughte for to smyte them in his gelousy, for the childre of Israel and Iuda.)
Then ye King called the Gibeonites and said vnto them. (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnant of the Amorites, vnto whom ye children of Israel had sworne: but Saul sought to slay them for his zeale toward the children of Israel and Iudah)
And the king called the Gibeonites, and saide vnto them: (Now the Gibeonites were not of the children of Israel, but a remnaunt of the Amorites, and the children of Israel sware vnto them: And Saul sought to slay them, for a zeale that he had to the children of Israel and of Iuda.)
And the king called the Gibeonites, and said unto them; (now the Gibeonites [were] not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal to the children of Israel and Judah.)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king calleth for the Gibeonites, and saith unto them -- as to the Gibeonites, they `are' not of the sons of Israel, but of the remnant of the Amorite, and the sons of Israel had sworn to them, and Saul seeketh to smite them in his zeal for the sons of Israel and Judah --
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
And the king called the Gibeonites, and said unto them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn unto them: and Saul sought to slay them in his zeal for the children of Israel and Judah);
Then the king sent for the Gibeonites; (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but were the last of the Amorites, to whom the children of Israel had given an oath; but Saul, in his passion for the children of Israel and Judah, had made an attempt on their lives:)
The king called the Gibeonites, and said to them (now the Gibeonites were not of the children of Israel, but of the remnant of the Amorites; and the children of Israel had sworn to them: and Saul sought to kill them in his zeal for the children of Israel and Judah);
So the king summoned the Gibeonites and spoke with them.(Now the Gibeonites were not descendants of Israel; they were a remnant of the Amorites. The Israelites had made a promise to them, but Saul tried to kill them because of his zeal for the people of Israel and Judah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
4Da sa gibeonittene til ham: Vi krever ikke sølv eller gull av Saul eller hans hus, og for vår skyld skal du ikke drepe noen mann i Israel. Han svarte: Det dere sier, vil jeg gjøre for dere.
5Da svarte de kongen: Den mannen som ødela oss og tenkte ut å utrydde oss, så vi ikke skulle bli igjen noen steder i Israels land,
6la sju av hans sønner bli utlevert til oss, så vil vi henge dem opp for Herren i Sauls Gibea, han som Herren hadde utvalgt. Da sa kongen: Jeg skal gi dem.
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
9Han overga dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på høyden for Herrens ansikt. De sju falt sammen og ble drept i høsttiden, i de første dagene, ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
1I Davids dager ble det hungersnød i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
14Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
4Og hele Israel fikk høre at Saul hadde slått en filisterforpost, og at Israel var blitt forhatt hos filistrene. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
11Da sendte kongen bud etter Ahimelek presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
14Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
21Men folket tok av byttet, sauer og okser, det beste av det som skulle vært utryddet, for å ofre til Herren din Gud i Gilgal.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
11Da hele Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
7sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, dere Benjaminitter! Vil Isais sønn gi hver og en av dere åkrer og vingårder og gjøre dere alle til førere over tusen og førere over hundre?
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og ble drept på fjellet Gilboa.
2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
12Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
17Og kongen sa til livvaktene som sto omkring ham: Vend dere og slå Herrens prester i hjel, for også deres hånd er med David; de visste at han flyktet og fortalte det ikke til meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden og falle over Herrens prester.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
18Israelittene slo dem ikke, fordi forsamlingens fyrster hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen knurret mot fyrstene.
7Noen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
29For Herrens tabernakel, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret sto på den tiden på høyden i Gibeon.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
3De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbærere ut til hele Israels land. Finnes det da ingen som kan frelse oss, skal vi komme ut til deg.
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Gud mislikte dette, og derfor slo han Israel.
11Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger. I morgenvakten trengte de inn midt i leiren og slo ammonittene til dagens hete. De som ble igjen, ble spredt, slik at ikke to av dem var tilbake sammen.
4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen, og de som var på den andre siden av Jordan, så at israelittene flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og slo seg ned der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de drepte, og de fant Saul og de tre sønnene hans som lå falne på fjellet Gilboa.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under et granatepletre i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
15Saul sa: De har tatt dem fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet fullstendig.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
8Saul kalte folket sammen til krig for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.