2 Samuelsbok 16:3
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
Kongen sa: Og hvor er din herres sønn? Siba sa til kongen: Se, han har blitt igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
The king then asked, "Where is your master’s grandson?" Ziba replied to the king, "He is staying in Jerusalem because he said, 'Today the house of Israel will restore to me my grandfather’s kingdom.'"
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
Og Kongen sagde: Men hvor er din Herres Søn? og Ziba sagde til Kongen: See, han blev i Jerusalem, thi han sagde: Idag skal Israels Huus give mig min Faders Rige igjen.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said to the king, Behold, he remains at Jerusalem: for he said, Today shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
The kynge sayde: Where is thy lordes sonne? Siba sayde vnto the kynge: Beholde, he abyde that Ierusale, for he saide: To daye shal ye house of Israel restore my fathers kigdome vnto me.
And the king sayde, But where is thy masters sonne? Then Ziba answered the King, Beholde, he remayneth in Ierusalem: for he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king sayde: Where is thy maisters sonne? Ziba aunswered vnto the king, Behold he tarieth still at Hierusalem: For he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king said, And where [is] thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
The king said, Where is your master's son? Ziba said to the king, Behold, he abides at Jerusalem; for he said, Today will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king saith, `And where `is' the son of thy lord?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he is abiding in Jerusalem, for he said, To-day do the house of Israel give back to me the kingdom of my father.'
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said, He is still at Jerusalem: for he said, Today Israel will give back to me the kingdom of my father.
The king said, "Where is your master's son?" Ziba said to the king, "Behold, he is staying in Jerusalem; for he said, 'Today the house of Israel will restore me the kingdom of my father.'"
The king asked,“Where is your master’s grandson?” Ziba replied to the king,“He remains in Jerusalem, for he said,‘Today the house of Israel will give back to me my grandfather’s kingdom.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa kongen til Siba: Alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt. Siba sa: Jeg bønnfaller deg, måtte jeg finne nåde for dine øyne, min herre konge.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2Det var en tjener av Sauls hus som het Siba. De kalte ham til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Det er jeg, din tjener.
3Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
4Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba sa til kongen: Han er hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og viste ærbødighet. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
8Da bøyde han seg og sa: Hva er vel din tjener, siden du ser til en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din herres sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10Du og sønnene dine og tjenerne dine skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: Alt det min herre kongen har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Og hva Mefibosjet angår, sa kongen, skal han spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Slik bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han hadde alltid plass ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
29Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.
1Da David var kommet et stykke forbi høyden, se, da kom Siba, Mefibosjets tjener, imot ham med to esler som var salet. På dem var det to hundre brød, hundre bunter rosiner, hundre kurver med sommerfrukt og en skinnsekk med vin.
2Kongen sa til Siba: Hva vil du med dette? Siba svarte: Eslene er for kongens husfolk til å ride på, og brødet og sommerfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er for dem som blir utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
24Og Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen, og han hadde verken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom tilbake med fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
19Da sa kongen til Ittaj, gittitten: Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og også en landflyktig.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: Tal til Judas eldste: Hvorfor er dere de siste til å føre kongen tilbake til hans hus, siden ordet fra hele Israel allerede er kommet til kongen, til hans hus?
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
38Kongen sa til sine tjenere: Skjønner dere ikke at det i dag er falt en fyrste og en stor mann i Israel?
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
15Han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde vendt blikket mot meg for at jeg skulle regjere. Men kongedømmet ble snudd og gikk til min bror, for han fikk det fra Herren.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
27Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
25Da sa kongen til Sadok: Bær Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake og la meg få se både den og hans bolig.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
17Og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og sine tjue tjenere sammen med ham; de gikk over Jordan foran kongen.
3Og hele forsamlingen sluttet pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik HERREN har sagt om Davids sønner.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.