1 Krønikebok 19:2
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. David sendte da utsendinger for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise velvilje mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste velvilje mot meg. David sendte sendebud for å trøste ham over hans far. Da Davids tjenere kom til Ammons barns land, til Hanun, for å trøste ham,
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj sin sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i sorgen over hans far. Nå kom Davids tjenere til landet ammonittene, til Hanun, for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen til Nahash, fordi hans far viste vennlighet mot meg. David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
Da sa David: Jeg skal vise godhet mot Hanun, sønn av Nahas, siden faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte folk for å trøste Ham over tapet av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste meg godhet." Så sendte David sendebud for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte budbringere for å trøste ham angående hans far. Davids menn kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste godhet mot meg." Så sendte David budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davidtjenerne kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent messengers to console him concerning his father. When David's servants came to the land of the Ammonites to comfort Hanun,
David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, thi hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte Bud at lade trøste ham over hans Fader, og Davids Tjenere kom til Ammons Børns Land til Hanon for at trøste ham.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste meg godhet.» Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
And David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came to the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste meg godhet. Så David sendte sendebud for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham.
Da sa David: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far viste vennlighet mot meg.' Og David sendte budbærere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Davids tjenere kom da til ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg. Så David sendte sendebud for å trøste ham i sorgen over hans far. Og Davids tjenere kom til Ammonittenes land til Hanun for å trøste ham.
Og David sa: Jeg vil være venn med Hanun, Nahasjs sønn, fordi hans far var en venn av meg. Så David sendte menn til ham for å gi ham trøst på grunn av hans far. Og Davids tjenere kom til Hanun, til landet til Ammonittene, for å tilby ham trøst.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
Then sayde Dauid: I wil do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, for his father dyd mercy vpon me: and so he sent messaungers to comforte him ouer his father. And wha Dauids seruauntes came in to the londe of the children of Ammon vnto Hanun to comforte him,
And Dauid said, I will shew kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, because his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent messengers to comfort him for his father. So the seruants of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanun to comfort him.
And Dauid sayde: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, because his father dealt kindly with me. And Dauid sent messengers to comfort him ouer the death of his father: And the seruauntes of Dauid came into the lande of the children of Ammon to Hanon, to comfort him.
And David said, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father shewed kindness to me. And David sent messengers to comfort him concerning his father. So the servants of David came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father shown kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, for his father did with me kindness;' and David sendeth messengers to comfort him concerning his father. And the servants of David come in unto the land of the sons of Ammon, unto Hanun, to comfort him,
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me. So David sent messengers to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, because his father was a friend to me. So David sent men to him, to give him words of comfort on account of his father. And the servants of David came to Hanun, to the land of the children of Ammon, offering him comfort.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, because his father showed kindness to me." So David sent messengers to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon to Hanun, to comfort him.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash, for his father was loyal to me.” So David sent messengers to express his sympathy over his father’s death. When David’s servants entered Ammonite territory to visit Hanun and express the king’s sympathy,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
4Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort.
5Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?
4Da tok Hanun Davids tjenere, rakte dem og skar av dem klærne midt på, helt opp ved baken, og sendte dem bort.
5Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
6Da ammonittene forsto at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Maaka og fra Soba.
1Etter dette døde Nahasj, kongen over ammonittene, og sønnen hans ble konge i hans sted.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
6Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
17Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.
18Da kom Ånden over Amasai, som var øverst for de tretti, og han sa: Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn. Fred, fred være med deg, og fred være med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg. Så tok David imot dem og gjorde dem til høvedsmenn for skaren.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
7Men vis godhet mot Barsillai gileadittens sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.
27Da David kom til Mahanaim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sønn, fra Rabba hos ammonittene, og Makir, Ammiels sønn, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
11Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
7David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil visselig vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all den jordeiendommen som tilhørte din far Saul; og du skal alltid spise ved mitt bord.
2Han slo også Moab, og moabittene ble Davids tjenere og brakte gaver.
38Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre mot ham det som synes godt for deg. Og alt du ber meg om, det vil jeg gjøre for deg.
9Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,
9Da To’i, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen i Soba,
19For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå bort i god behold? Derfor: Må Herren lønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
14Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.
15Ja, du skal ikke ta din miskunn bort fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
3Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
6Så satte David garnisoner i Aram-Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Slik hjalp Herren David overalt hvor han dro fram.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i samme by; den ene var rik, den andre fattig.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
1Da kom Nahasj, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahasj: Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.