2 Samuelsbok 21:14
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kisj' grav. De utførte alt det kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
11Da hele Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de tapre mennene seg, gikk hele natten og tok ned kroppen til Saul og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
13De tok knoklene deres, begravde dem under et tre i Jabesj og fastet i sju dager.
4Så kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De fortalte også David at det var mennene fra Jabesj i Gilead som hadde begravd Saul.
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
6Må Herren nå vise dere godhet og troskap. Også jeg vil gjengjelde dere denne godheten, fordi dere har gjort dette.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg er død, så begrav meg i den graven der Guds mann er begravd; legg mine ben ved siden av hans ben.
3Samuel var død, og hele Israel hadde grått over ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde også fjernet åndemanerne og trollmennene fra landet.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel og slo leir ved Gilboa.
22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.
22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen, og de som var på den andre siden av Jordan, så at israelittene flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og slo seg ned der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de drepte, og de fant Saul og de tre sønnene hans som lå falne på fjellet Gilboa.
9De skar hodet av ham, tok av ham rustningen og sendte bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i avgudshuset og blant folket.
16De begravde ham i Davidsbyen blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og mot hans hus.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
46Så sluttet Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sine steder.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at de flyktet, og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.
15Filistrene førte igjen krig mot Israel. David dro ned, han og tjenerne hans, og de kjempet mot filistrene. Da ble David utmattet.
2Da kalte kongen gibeonittene til seg og sa til dem. (Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem ed, men Saul søkte i sin iver for Israel og Juda å utrydde dem.)
3Så sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere vil velsigne Herrens arv?
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
8De kom med Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende som sto deg etter livet! I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans ætt."
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
1David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, Ajas datter, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde fostret for Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
2valgte Saul seg tre tusen menn av Israel; to tusen var hos Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver mann til sitt telt.
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet stemmen og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.