1 Samuelsbok 25:4
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
While in the wilderness, David heard that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Men David hørte i Ørken, at Nabal klippede sine Faar.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
Now whan Dauid herde in the wyldernes yt Nabal clypped his shepe,
And Dauid heard in the wildernesse, that Nabal did shere his sheepe.
And Dauid hearde in the wildernesse, that Nabal did sheare his sheepe.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heareth in the wilderness that Nabal is shearing his flock,
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David had word in the waste land that Nabal was cutting the wool of his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
When David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
2I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og forstandig og vakker å se til. Men mannen var hard og ond i sine handlinger; han var av Kalebs ætt.
18Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede, ferdig tilberedte får, fem mål ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og hun la det på esler.
19Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg, steg av eselet, falt ned på sitt ansikt for David og bøyde seg til jorden.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
37Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.
38Omtrent ti dager etter slo Herren Nabal, så han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, sto opp og red på et esel, med fem terner som fulgte henne. Hun fulgte etter Davids sendebud og ble hans hustru.
5Davids to koner var tatt til fange: Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
1De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
2Da dro David dit, også hans to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabal fra Karmels kone.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok kveget deres som bytte og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.