1 Samuelsbok 23:15
David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.
David sa at Saul var dratt ut for å stå ham etter livet. David var i Sifs ødemark, i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet hans. David var i ørkenen Zif, i skogen.
David forsto at Saul var på vei for å søke hans liv. Og David var i ørkenen ved Zif, i skogen.
Og David så at Saul var kommet ut for å søke etter livet hans; og David var i ørkenen i Zif i skogen.
David visste at Saul kom for å ta hans liv, så han ble i skogen i Zif-ørkenen.
David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David så at Saul var ute for å ta livet av ham, og han befant seg i en skog i Zifs ørken.
Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
When David saw that Saul had come out to seek his life, he stayed in the Wilderness of Ziph, in the woods.
David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
Der David saae, at Saul var uddragen til at søge efter hans Liv, da blev David i den Ørk Siph i Skoven.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in a wood.
David så at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, og David var i Zips ødemark i en skog.
And David saw that Saul was come out to seek his life; and David was in the wilderness of Ziph in a forest.
David så at Saul var kommet ut for å søke hans liv, og David var i Zif-ørkenen i skogen.
David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
David skjønte at Saul hadde kommet ut for å lete etter ham for å ta livet av ham; og David var i Sifs ørken i skogen.
Da David fikk vite at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, var han i ørkenen ved Zif, i Horesh.
And Dauid sawe, that Saul was gone forth to seke after his life. But Dauid was in the wildernes of Siph, in the wodd.
And Dauid sawe that Saul was come out for to seeke his life: and Dauid was in the wildernes of Ziph in the wood.
And Dauid sawe that Saul was come out to seke his lyfe: And Dauid was in the wildernesse of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David [was] in the wilderness of Ziph in a wood.
David saw that Saul had come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David seeth that Saul hath come out to seek his life, and David `is' in the wilderness of Ziph, in a forest.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David saw that Saul was come out to seek his life: and David was in the wilderness of Ziph in the wood.
And David was full of fear, in the knowledge that Saul had come out to take his life; and David was in the waste land of Ziph, in Horesh.
David saw that Saul had come out to seek his life. David was in the wilderness of Ziph in the wood.
David realized that Saul had come out to seek his life; at that time David was in Horesh in the wilderness of Ziph.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
8Saul kalte folket sammen til krig for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
9David forsto at Saul i det skjulte la onde planer mot ham. Han sa til presten Abjatar: Ta hit efoden.
10Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Ke'ila for min skyld og ødelegge byen.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.
13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon?
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken, med tre tusen utvalgte menn av Israel med seg, for å lete etter David i Sifs ørken.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
4Da sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul virkelig var kommet.
5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
19Da kom sifittene til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i klippeborgene i skogen, på Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon?
20Så kom da ned, konge, etter alt ditt hjertes ønske om å komme ned, så skal vi overgi ham i kongens hånd.
23Finn derfor ut alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete ham opp i hele Juda, gjennom alle tusener i Juda.
24De brøt opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og mennene hans var i Maon-ørkenen, på sletten sør for Jesjimon.
25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
16Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
1Da Saul var kommet tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved klippene der villgeitene holder til.
3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.
5Da sa profeten Gad til David: Bli ikke i borgen. Dra av sted og gå til landet Juda. Så dro David av sted og kom til skogen i Heret.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
29David dro derfra opp og bodde i klippeborgene ved En-Gedi.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
23Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.
15Men David gikk fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
19Da sendte Saul budbringere til Isai og sa: Send meg din sønn David, han som er hos småfeet.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå holdt seg skjult på grunn av Saul, Kis’ sønn; de var blant de mektige mennene, hjelpere i krigen.