1 Samuelsbok 25:6
Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
Si slik til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred med ditt hus, og fred med alt du eier.
Dere skal si: «Lenge leve du! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt du har!»
Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
Si til ham: Fred være med deg! Fred være med ditt hus! Fred være med alt du har!
Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'
Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
Slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, og fred være med ditt hus, og fred være med alt som du har.
Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!
Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.
Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.
Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.
Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'
Say this to him: ‘Peace to you! Peace to your household, and peace to all that you have!’
Si til ham: 'Velsignet være du, og fred være over deg, over ditt hus, og over alt du eier!
Og siger saaledes: Lev (vel)! Fred være med dig, og Fred være med dit Huus, og Fred med alt det, du haver!
And thus shall ye say to him that liveth in prosperity, Peace be both to thee, and peace be to thine house, and peace be unto all that thou hast.
Si til ham: ‘Fred være med deg, fred over ditt hus, og fred over alt du har.
And thus shall you say to him who lives in prosperity, Peace be to you, and peace be to your house, and peace to all that you have.
Si til ham som lever [i overflod]: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
Si til ham: Leve! Fred være med deg, med ditt hus, og med alt du eier!
Dere skal si til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
Si til ham: Måtte det være godt for deg; fred for deg og ditt hus og alt du eier.
& saye: Good lucke, peace be wt the & thine house, & with all yt thou hast.
And thus shal ye say for salutation, Both thou, and thine house, and all that thou hast, be in peace, wealth and prosperitie.
And ye shal say: So mayest thou lyue, peace be to thee, peace be to thyne house, and peace be vnto all that thou hast.
And thus shall ye say to him that liveth [in prosperity], Peace [be] both to thee, and peace [be] to thine house, and peace [be] unto all that thou hast.
and thus shall you tell him who lives [in prosperity], Peace be to you, and peace be to your house, and peace be to all that you have.
and said thus: To life! and thou, peace; and thy house, peace; and all that thou hast -- peace!
and thus shall ye say to him that liveth `in prosperity', Peace be unto thee, and peace be to thy house, and peace be unto all that thou hast.
and thus shall ye say to him that liveth [in prosperity], Peace be unto thee, and peace be to thy house, and peace be unto all that thou hast.
And say this to my brother, May all be well for you: peace be to you and your house and all you have.
You shall tell him, 'Long life to you! Peace be to you, and peace be to your house, and peace be to all that you have.
Then you will say to my brother,“Peace to you and your house! Peace to all that is yours!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ut ti unge menn og sa til dem: Dra opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
7Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine som var hos oss, gjorde vi ikke noe ondt, og det manglet dem ikke noe hele tiden de var i Karmel.
8Spør de unge mennene dine, så vil de fortelle deg det. La derfor de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi er kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det som faller deg lett for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
11Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
30Når Herren gjør med min herre etter alt det gode han har talt om deg og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som i dag har holdt meg fra å komme til å utgyte blod og fra å ta hevn med min egen hånd.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ved morgengry ha vært igjen hos Nabal en eneste mannsperson.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
5Og når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: Fred være med dette huset.
6Er det der en fredens sønn, skal freden deres hvile over det; hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
6Be om fred for Jerusalem: Må de som elsker deg, ha fremgang.
7Fred være innenfor dine murer, og velstand i dine palasser.
8For mine brødres og venners skyld vil jeg nå si: Fred være i deg.
25Jeg ber deg, min herre, akt ikke denne Belials sønn, Nabal. For slik som hans navn er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
21Bli fortrolig med ham nå, og hold fred; da skal godt komme til deg.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
7Hvis han sier: Det er bra, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir svært vred, da skal du vite at han har bestemt seg for ondt.
29om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rørt deg, men bare har gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov ligge på meg; bare ikke overnatt på gaten.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
26Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har ført min sak og forsvart min ære mot Nabal, og som har holdt sin tjener fra å gjøre ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake over hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til hustru.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
24Og du skal vite at ditt telt er i fred; du skal se til din bolig og ikke synde.
13Og hvis huset er verdig, la freden deres komme over det; men hvis det ikke er verdig, la freden deres vende tilbake til dere.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg; når det bare er mannen du søker, er det som om alle har kommet tilbake. Da skal hele folket få fred.
10Når dere kommer nær en by for å kjempe mot den, skal dere først tilby den fred.
11Og dersom den svarer dere med fred og åpner seg for dere, skal alt folket som finnes der bli underlagt dere, betale skatt og tjene dere.
2For du skal spise frukten av dine henders arbeid; lykkelig skal du være, og det skal gå deg godt.
6Da sa presten til dem: Gå i fred. Herren har øye med den veien dere går.
6Ja, du skal få se dine barnebarn, og fred over Israel.
9Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann. Jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring; for hans navn skal være Salomo, og i hans dager vil jeg gi Israel fred og ro.
2I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
21Og se, jeg vil sende en gutt og si: Gå og finn pilene. Hvis jeg tydelig sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem! da kan du komme, for det er fred for deg og ingen skade, så sant Herren lever.
3så det kan gå deg godt, og du kan leve lenge på jorden.
25Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
2For de gir deg lange dager, et langt liv og fred.