1 Samuelsbok 10:12
Da svarte en derfra og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?
Da svarte en derfra og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?
Da svarte en derfra: «Hvem er vel deres far?» Derfor ble det et ordtak: «Er Saul også blant profetene?»
Da svarte en derfra: Hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?
En mann derfra svarte og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordtak: Er Saul også blant profetene?
En fra området svarte: 'Hvem er deres far?' Derfor ble det sagt: 'Er også Saul blant profetene?'
En av dem sa: «Og hvem er deres far?» Dermed ble det et ordspråk: «Er Saul også blant profetene?»
Og en av dem som var der svarte: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er Saul også blant profetene?
En mann der svarte: Hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er også Saul blant profetene?
En mann derfra svarte: 'Og hvem er deres far?' Derfor ble det et uttrykk: 'Er også Saul blant profetene?'
Og en fra samme sted svarte og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er Saul også blant profetene?
En av dem svarte: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er også Saul blant profetene?
Og en fra samme sted svarte og sa: Men hvem er deres far? Derfor ble det et ordspråk: Er Saul også blant profetene?
En mann fra der sa: 'Og hvem er deres far?' Derfor ble det et ordspråk: 'Er også Saul blant profetene?'
A man from there responded, 'And who is their father?' So it became a saying: 'Is Saul also among the prophets?'
En av de som var der svarte: 'Hvem er vel deres far?' Derfor ble det et ordtak: 'Er også Saul blant profetene?'
Da svarede en Mand derfra og sagde: Hvo er dog deres Fader? derfor blev det til et Ordsprog: Er og Saul iblandt Propheterne?
And one of the same place answered and said, But who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets?
Og en fra samme sted svarte og sa: «Men hvem er deres far?» Derfor ble det et ordspråk: «Er Saul også blant profetene?»
And one of the same place answered and said, But who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets?
En av dem der svarte: "Hvem er deres far?" Derfor ble det et ordspråk: "Er Saul også blant profetene?"
En mann derfra svarte: «Hvem er deres far?» Derfor ble det et ordtak: «Er Saul også blant profetene?»
En av de tilstedeværende svarte: Hvem er deres far? Slik ble det et ordtak: Er også Saul blant profetene?
En fra stedet svarte: Hvem er deres far? Slik ble det til et ordtak: Er også Saul blant profetene?
And one yt was there, answered and sayde: Who is their father? Hereof came the prouerbe: Is Saul also amonge the prophetes?
And one of the same place answered, and said, But who is their father? Therefore it was a prouerbe, Is Saul also among the Prophets?
And one of the same place aunswered, and sayde: Who is their father? And therof came ye prouerbe: What is Saul also among the prophetes?
And one of the same place answered and said, But who [is] their father? Therefore it became a proverb, [Is] Saul also among the prophets?
One of the same place answered, Who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets?
And a man thence answereth and saith, `And who `is' their father?' therefore it hath been for a simile, `Is Saul also among the prophets?'
And one of the same place answered and said, And who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets?
And one of the same place answered and said, And who is their father? Therefore it became a proverb, Is Saul also among the prophets?
And one of the people of that place said in answer, And who is their father? So it became a common saying, Is even Saul among the prophets?
One of the same place answered, "Who is their father?" Therefore it became a proverb, "Is Saul also among the prophets?"
A man who was from there replied,“And who is their father?” Therefore this became a proverb:“Is even Saul among the prophets?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da de kom dit til haugen, møtte en flokk profeter ham. Guds Ånd kom over ham, og han profeterte midt iblant dem.
11Da alle som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folket til hverandre: Hva er dette som har hendt Kis’ sønn? Er Saul også blant profetene?
13Da han hadde sluttet å profetere, kom han til offerhøyden.
14Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
19Saul fikk høre: «David er i Najot i Rama.»
20Da sendte Saul sendebud for å hente David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto som leder over dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og de begynte også å profetere.
21Da dette ble meldt Saul, sendte han andre sendebud, og de profeterte også. Saul sendte sendebud en tredje gang, og de profeterte på samme måte.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
23Han dro da dit, til Najot i Rama. Guds Ånd kom også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.
24Han tok også av seg klærne og profeterte på samme måte foran Samuel, og han lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: «Er også Saul blant profetene?»
12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folk svarte ham som før.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
58Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
9(Før i tiden i Israel sa man, når noen gikk for å spørre Gud: Kom, la oss gå til seeren; for den som nå kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
10Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
11Mens de gikk opp bakken mot byen, møtte de noen unge jenter som gikk ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?
12De svarte: Ja, det er han; se, han er foran dere. Skynd dere nå, for i dag er han kommet til byen; folket har et offer i dag på offerplassen på høyden.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerplassen på høyden; i dag skal dere spise sammen med meg, og i morgen skal jeg la deg dra og fortelle deg alt som ligger deg på hjertet.
12Folket sa til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Før hit de mennene, så vi kan slå dem i hjel.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnene hans kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel; også ordene han hadde talt til kongen, fortalte de til faren sin.
12Faren deres sa til dem: Hvilken vei dro han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, gikk.
16Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, min sønn David? Og Saul hevet stemmen og gråt.
22Da spurte de Herren videre: Skal mannen komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter løs hver fra sin herre.
14Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
27Men noen Belials sønner sa: Hvordan skulle denne mannen kunne frelse oss? De foraktet ham og ga ham ikke noen gaver. Men han tidde.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
51Kis var far til Saul, og Ner, Abners far, var sønn av Abiel.
9Da tok Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, til orde og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
12David var sønn av efratitten fra Betlehem i Juda som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls dager var Isai gammel og høyt oppe i årene.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
7Da han så seg tilbake, fikk han øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.