1 Samuelsbok 17:35
Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
da sprang jeg etter den, slo den og berget lammet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den i hjel.
så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet fra dens gap. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Jeg forfulgte den, slo den og reddet lammet ut av gapet dens. Når den da sprang på meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Og jeg gikk etter ham, og slo ham, og fridde det ut av munnen hans; og da han reiste seg mot meg, tok jeg ham i skjegget, og slo ham, og drepte ham.
dro jeg ut etter den, slo den, og rev det ut av munnen dens. Når den så reiste seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel.
gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
Jeg gikk ut etter dem, slo løven og reddet lammet fra dens munn; da bjørnen reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.»
gikk jeg etter den, slo den, og tok lammet ut av munnen dens. Og når den reiste seg mot meg, tok jeg den i skjegget, slo den og drepte den."
løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
'I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it turned on me, I seized it by its mane, struck it, and killed it.'
Jeg gikk etter den, slo den og reddet sauen fra dens munn. Da den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
Og jeg gik ud efter den og slog den, og reddede det af dens Mund; og den stod op imod mig, men jeg holdt fast ved dens Skjæg, og slog den og dræbte den.
And I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
Jeg gikk etter den, slo den ned og reddet lammet ut av dens munn. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
I went after it, struck it, and rescued the lamb from its mouth. When it rose against me, I caught it by its beard, struck it, and killed it.
gikk jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av dens munn. Når den så vendte seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg ut etter det og slo det og rev lammet ut av munnen på det. Når det da snudde seg mot meg, grep jeg skjegget på det, slo det og drepte det.
gikk jeg etter den, slo den og reddet det ut av munnen dens. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
gikk jeg etter den, slo den ned og reddet lammet fra dens munn; og hvis den vendte seg mot meg, grep jeg den i manken, slo den og drepte den.
then wente I forth after him, and smote him, and delyuered it out of his mouth. And whan he wolde haue bene vpon me, I toke him by his beerde, and smote him, and slewe him.
And I went out after him and smote him, and tooke it out of his mouth: and when he arose against me, I caught him by the beard, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and toke it out of his mouth: And whe he arose against me, I caught him by the bearde, and smote him, and slue him.
And I went out after him, and smote him, and delivered [it] out of his mouth: and when he arose against me, I caught [him] by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and struck him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
and I have gone out after him, and smitten him, and delivered out of his mouth, and he riseth against me, and I have taken hold on his beard, and smitten him, and put him to death.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and smote him, and delivered it out of his mouth; and when he arose against me, I caught him by his beard, and smote him, and slew him.
I went out after him, and overcame him, and took it out of his mouth: and if, turning on me, he came at me, I took him by the hair and overcame him and put him to death.
I went out after him, and struck him, and rescued it out of his mouth. When he arose against me, I caught him by his beard, and struck him, and killed him.
I would go out after it, strike it down, and rescue the sheep from its mouth. If it rose up against me, I would grab it by its jaw, strike it, and kill it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Din tjener har felt både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken, i vesken han hadde, tok slyngen i hånden og gikk fram mot filisteren.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå ut med oss i strid, for at du ikke skal slokke Israels lampe.
8Det brøt ut krig igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne; han slo dem med stort mannefall, og de flyktet for ham.
5Så dro David og mennene hans til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok kveget deres som bytte og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
10Han sto opp og slo filisterne til hånden hans ble trett, og hånden hang fast ved sverdet. Den dagen ga HERREN en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
54David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men rustningen hans la han i sitt telt.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom med det, ellers kommer disse uomskårne og mishandler meg. Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
4Da sa Saul til våpendrageren sin: «Dra sverdet ditt og gjennomstikk meg med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomstikker meg og mishandler meg.» Men våpendrageren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
17Jeg knuste kjevene på den ugudelige og rev byttet ut av tennene hans.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
12Men han stilte seg midt på jordstykket, forsvarte det og slo filisterne. Og HERREN ga en stor seier.
37Deretter fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Mannen slo ham og slo ham så hardt at han ble såret.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.