1 Samuelsbok 21:14
Da sa Akis til tjenerne sine: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham til meg?
Da sa Akis til tjenerne sine: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham til meg?
Han forandret sin adferd for øynene på dem og lot som om han var fra seg mens de holdt ham; han risset på portdørene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han forandret sin opptreden for øynene deres og spilte gal blant dem; han risset merker på portfløyene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal. Hvorfor bringer dere ham til meg?
Så endret han sin oppførsel foran dem og lot som om han var gal. Han klorte på portens dører og spyttet ned i skjegget sitt.
Så sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal. Hvorfor har dere da ført ham til meg?
Da sa Akish til sine tjenere: «Se, mannen er gal; hvorfor har dere da brakt ham til meg?»
Akis sa til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal. Hvorfor tok dere ham til meg?
Han endret sin oppførsel under dem og lot som han var gal blant dem. Han skrapte på dørene til porten og lot spyttet renne ned i skjegget.
Da sa Akis til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere brakt ham til meg?
Da sa Achish til sine tjenere: «Se, dere ser at denne mannen er gal. Hvorfor har dere da brakt ham hit?»
Da sa Akis til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere brakt ham til meg?
Han forandret sin oppførsel foran dem og later som han var gal mens han var i deres hånd; han laget merker på portenes dører og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
So he changed his behavior before them and acted like a madman in their presence. He made marks on the doors of the gate and let saliva run down his beard.
Han forandret sin opptreden foran dem og oppførte seg som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten og lot spyttet flyte ned over skjegget sitt.
Da sagde Achis til sine Tjenere: See, I see, at Manden er gal, hvi førte I ham til mig?
Then said Achish unto his servants, Lo, ye see the man is mad: wherefore then have ye brought him to me?
Akisj sa til sine tjenere: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere tatt ham med til meg?
Then Achish said to his servants, Look, you see the man is mad: why have you brought him to me?
Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere ført ham til meg?
Akis sa til sine tjenere: «Se, dere ser mannen som oppfører seg som en gal. Hvorfor bringer dere ham til meg?
Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere ført ham til meg?
Da sa Akisj til sine tjenere: Se! Mannen er klart gal; hvorfor har dere latt ham komme hit til meg?
Then sayde Achis vnto his seruauntes: Beholde, ye se that the man is out of his wyt, why haue ye brought him vnto me?
Then said Achish vnto his seruants, Lo, ye see the man is beside him selfe, wherefore haue ye brought him to me?
Then sayd Achis vnto his seruauntes: Lo, ye see that this man is besyde him selfe, wherfore then haue ye brought him to me?
Then said Achish unto his servants, Lo, ye see the man is mad: wherefore [then] have ye brought him to me?
Then said Achish to his servants, Look, you see the man is mad; why then have you brought him to me?
And Achish saith unto his servants, `Lo, ye see a man acting as a madman; why do ye bring him in unto me?
Then said Achish unto his servants, Lo, ye see the man is mad; wherefore then have ye brought him to me?
Then said Achish unto his servants, Lo, ye see the man is mad; wherefore then have ye brought him to me?
Then Achish said to his servants, Look! the man is clearly off his head; why have you let him come before me?
Then Achish said to his servants, "Look, you see the man is mad. Why then have you brought him to me?
Achish said to his servants,“Look at this madman! Why did you bring him to me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Har jeg mangel på gale menn, siden dere har brakt denne mannen hit for å spille gal foran meg? Skulle han få komme inn i huset mitt?
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
13Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
12Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
7Vend derfor nå tilbake og dra i fred, så du ikke gjør filisternes høvdinger misfornøyde.
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.
24Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
2David sa til Akisj: Da skal du få se hva tjeneren din kan gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
20Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham?
18Som en galning som kaster brennende fakler, piler og død,
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
11Jehu kom ut til sin herres tjenere, og en av dem sa: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hans prat.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
21Da hans nærmeste fikk høre det, dro de av sted for å gripe ham, for de sa: Han er gått fra vettet.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folk svarte ham som før.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
16La vår herre nå befale tjenerne dine, de som står for deg, å lete etter en mann som er dyktig til å spille harpe. Når den onde ånden fra Gud kommer over deg, skal han spille, så blir du bedre.
17Saul sa til tjenerne sine: Finn nå en mann som kan spille godt, og bring ham til meg.
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
15Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.
2Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
20De førte gutten til ham. Da ånden fikk se Jesus, rev den straks og slet i ham; han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
30Da drog filisternes høvdinger ut. Og hver gang de drog ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
27Han har baktalt din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
2Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.