1 Samuelsbok 27:2

Norsk KJV Aug 2025

Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 21:10 : 10 Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
  • 1 Sam 25:13 : 13 Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.
  • 1 Sam 30:8 : 8 David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
  • 1 Kong 2:39-40 : 39 Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat. 40 Da sto Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

    11Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?

    12David tok disse ordene til hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.

  • 82%

    3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.

    4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.

    5David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?

    6Da gav Akisj ham Siklag den dagen. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger til denne dag.

    7Den tiden David bodde i filisternes land, var ett helt år og fire måneder.

    8David og mennene hans dro ut og angrep gesjurittene, girzittene og amalekittene; for dette var folk som fra gammelt av bodde i landet, på veien mot Sjur, helt til Egypts land.

    9David herjet landet og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe, storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.

    10Akisj spurte: Hvor har dere vært på tokt i dag? David svarte: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.

    11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.

    12Akisj trodde David og sa: Han har gjort seg totalt forhatt blant sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.

  • 80%

    2Filisternes høvdinger marsjerte forbi i hundre- og tusentall, men David og mennene hans marsjerte i baktroppen sammen med Akisj.

    3Da sa fyrstene blant filisterne: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj sa til filisternes fyrster: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg disse dagene, ja disse årene, og fra den dagen han sluttet seg til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.

    4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?

  • 1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.

  • 1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.

  • 18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.

  • 13Da brøt David og rundt seks hundre mann opp, forlot Ke'ila og dro dit de kunne komme. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han lot være å dra ut.

  • 24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.

  • 74%

    39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.

    40Da sto Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.

  • 23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.

  • 74%

    5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.

    6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.

  • 74%

    1David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.

    2Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.

  • 1Etter dette skjedde det at David slo filisterne og underla seg dem. Han tok Gat og småbyene omkring ut av filisternes hånd.

  • 22Da sa David til Ittaj: Gå og passér over. Og Ittaj, gittitten, gikk over, og alle hans menn og alle de små som var med ham.

  • 6Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.

  • 74%

    8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?

    9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.

    10Stå derfor tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Så snart dere står opp tidlig om morgenen og det er blitt lyst, dra av sted.

    11Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Og filisterne dro opp til Jisre'el.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.

  • 22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.

  • 13Da sa David til sine menn: Spenn hver mann sverdet på dere! De spente hver sitt sverd på seg, og også David spente sverdet på seg. Omtrent fire hundre menn dro opp etter David, mens to hundre ble igjen ved oppakningen.

  • 2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ørken, med tre tusen utvalgte menn av Israel med seg, for å lete etter David i Sifs ørken.

  • 9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til bekken Besor, der de som skulle bli igjen, ble værende.

  • 20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.

  • 52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,

  • 20Men én av sønnene til Ahimelek, sønn av Ahitub, som het Abjatar, slapp unna og flyktet etter David.

  • 48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.

  • 29David dro derfra opp og bodde i klippeborgene ved En-Gedi.

  • 27David brøt opp og dro av sted med sine menn og drepte to hundre filister. David brakte deres forhuder, og de ga dem i fullt tall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til kone.

  • 2Da dro David dit, også hans to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, Nabal fra Karmels kone.

  • 2David sendte en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai. Kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå ut sammen med dere.