1 Samuelsbok 17:43
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Han sa til David: 'Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?' Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Og filisteren sa til David: 'Er jeg en hund, at du kommer til meg med staver?' Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med en stav?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker? Så forbannet filisteren David ved sine guder.
Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokk?" Filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, at du kommer mot meg med stokker?» Og han forbannet David med sine guder.
Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokk?" Filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
The Philistine said to David, 'Am I a dog, that you come at me with sticks?' And he cursed David by his gods.
Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Og Philisteren sagde til David: Er jeg en Hund, at du kommer til mig med Kjeppe? og Philisteren bandede David ved sine Guder.
And the Philistine said unto David, Am I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer til meg med kjepper? Filisteren forbannet David ved sine guder.
The Philistine said to David, Am I a dog, that you come to me with sticks? And the Philistine cursed David by his gods.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer til meg med staver? Så forbannet filisteren David ved sine guder.
Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og han forbannet David ved sine guder.
Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
And the Philistine said unto David, Am I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
And the Philistine said unto David, Am I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
And the Philistyne sayde vnto Dauid: Am I a dogg then, that thou commest vnto me with a staffe? And he cursed Dauid by his God,
And the Philistim sayde vnto Dauid, Am I a dog, that thou commest to me with staues? And the Philistim cursed Dauid by his gods.
And the Philistine sayd vnto Dauid: Am I a dogge, that thou commest to me with staues? And the Philistine cursed Dauid in ye name of his goddes.
And the Philistine said unto David, [Am] I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
The Philistine said to David, Am I a dog, that you come to me with sticks? The Philistine cursed David by his gods.
And the Philistine saith unto David, `Am I a dog that thou art coming unto me with staves?' and the Philistine revileth David by his gods,
And the Philistine said unto David, Am I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
And the Philistine said unto David, Am I a dog, that thou comest to me with staves? And the Philistine cursed David by his gods.
And the Philistine said to David, Am I a dog, that you come out to me with sticks? And the Philistine put curses on David by all his gods.
The Philistine said to David, "Am I a dog, that you come to me with sticks?" The Philistine cursed David by his gods.
The Philistine said to David,“Am I a dog, that you are coming after me with sticks?” Then the Philistine cursed David by his gods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
7Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen veide sekshundre sekel jern. En skjoldbærer gikk foran ham.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken, i vesken han hadde, tok slyngen i hånden og gikk fram mot filisteren.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
34Da sa David til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer. Da kom det en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.
35Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har felt både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
16Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
1De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."
4Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
4Da kom det ut fra filisternes leir en stridskjempe ved navn Goliat, fra Gat. Han var seks alen og en spanne høy.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
17Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.