2 Krønikebok 18:19
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
HERREN sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa én ting, en annen sa noe annet.
Herren sa: 'Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead?' Og den ene sa ditt og den andre sa datt.
Og Herren sa: «Hvem skal lokke Akab, Israels konge, så han går opp og faller i Ramot i Gilead?» Og én talte på denne måten, og en annen på den måten.
Herren sa: «Hvem skal lokke Ahab, kongen av Israel, slik at han kan dra opp og falle i Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, og en annen sa slik.
Og Herren sa: Hvem vil lure Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, en annen sa slik.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, kongen av Israel, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Den ene sa slik, og den andre sa slik.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
HERREN sa: «Hvem skal lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot Gilead?» Én svarte på den ene måten, og en annen sa noe annet.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Og en talte slik og en annen talte slik.
Herren sa: ‘Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?’ En sa slik, en annen slik.
And the LORD said, 'Who will entice Ahab king of Israel into attacking Ramoth Gilead and going to his death there?' One suggested this, and another that.
Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.
Og Herren sagde: Hvo vil overtale Achab, Israels Konge, at han skal drage op og falde ved Ramoth i Gilead? og han sagde: Den Ene sagde saa, og den Anden sagde saa.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Og en talte slik, og en annen slik.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spoke saying in this manner, and another saying in that manner.
Herren sa: Hvem vil lokke Ahab, Israels konge, til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? En talte slik, og en annen talte sånn.
Og Herren sa: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp og faller i Ramot-Gilead? Og den ene sa dette, og den andre sa noe annet.
Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han kan dra opp og falle ved Ramot-Gilead? Og én talte slik og en annen slik.
Og Herren sa: Hvordan skal Ahab, Israels konge, bli lurt til å dra opp til Ramot i Gilead, for å falle der? Og den ene sa slik, og den andre sa sånn.
And the LORDE sayde: Wo wyll disceaue Achab the kynge of Israel, that he maye go vp & fall at Ramoth in Gilead? And whan one sayde thus, another so,
And the Lorde sayd, Who shall perswade Ahab King of Israel, that he may go vp, and fall at Ramoth Gilead? And one spake and said thus, and another said that.
And the Lord sayd: Who shall deceaue Ahab king of Israel, that he may go vp and be ouerthrowne at Ramoth in Gilead? And one sayde this, another that.
And the LORD said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramothgilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
Yahweh said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? One spoke saying after this manner, and another saying after that manner.
and Jehovah saith, Who doth entice Ahab king of Israel, and he doth go up and fall in Ramoth-Gilead? And this speaker saith thus, and that speaker thus.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And Jehovah said, Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth-gilead? And one spake saying after this manner, and another saying after that manner.
And the Lord said, How may Ahab, king of Israel, be tricked into going up to Ramoth-gilead to his death? And one said one thing and one another.
Yahweh said, 'Who shall entice Ahab king of Israel, that he may go up and fall at Ramoth Gilead?' One spoke saying in this way, and another saying in that way.
The LORD said,‘Who will deceive King Ahab of Israel, so he will attack Ramoth Gilead and die there?’ One said this and another that.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
21Da kom en ånd fram og stilte seg for Herren og sa: Jeg vil forlede ham.
22Herren sa til ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa han: Du skal forlede ham, og du skal lykkes; gå ut og gjør det.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.
20Da kom en ånd fram, stilte seg foran Herren og sa: Jeg skal lokke ham. Herren sa til ham: Hvordan?
21Han sa: Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal også seire. Gå ut og gjør det slik.
22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
11Alle profetene profeterte på samme måte og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og få framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
12Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
18Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark, der han er gått ned for å ta den i eie.
19Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
2Da kom Herrens ord til ham:
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
20Ahab sendte da bud til alle israelittene og samlet profetene på fjellet Karmel.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,