2 Krønikebok 20:5

Norsk KJV Aug 2025

Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:15-19 : 15 Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmel og jord. 16 Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud. 17 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres 18 og kastet gudene deres i ilden. For de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem. 19 Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.
  • 2 Krøn 6:12-13 : 12 Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut. 13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården. På den sto han, knelte ned for hele Israels forsamling og rakte hendene ut mot himmelen
  • 2 Krøn 34:31 : 31 Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å holde paktens ord som er skrevet i denne boken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.

    18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

    19Levittene av Kehatittenes barn og Korahittenes barn sto opp for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.

    20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.

  • 76%

    3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.

    4Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

  • 2Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus.

  • 13Hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine koner og sine barn.

    14Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen.

    15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 8I Jerusalem oppnevnte Josjafat også noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens rettssaker og til tvister, da de var kommet tilbake til Jerusalem.

  • 19I forgårdene i Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Lov Herren.

  • 73%

    3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.

    5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 6og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Rår ikke du over alle hedningefolkenes riker? Er det ikke styrke og kraft i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg?

  • 72%

    1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

    2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

    6Og han sa til dommerne: Vær nøye med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere i dommen.

  • 2Still deg i porten til Herrens hus og forkynn dette ordet der. Si: Hør Herrens ord, alle dere i Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.

  • 5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.

  • 70%

    19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,

    20og si til dem: Hør HERRENS ord, dere Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere som går inn gjennom disse portene:

  • 10Da Judas fyrster hørte dette, kom de opp fra kongens hus til HERRENS hus og satte seg ved inngangen til den nye porten i HERRENS hus.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.

  • 70%

    1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.

    2Kongen gikk opp til Herrens hus, og med ham alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, både små og store. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

  • 30Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både store og små, gikk med. Og han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

    31Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens ansikt: å følge Herren og å holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å holde paktens ord som er skrevet i denne boken.

  • 12Josjafat ble overmåte mektig. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.

  • 13Herren reiser seg for å føre sak, og han reiser seg for å dømme folket.

  • 9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 22Så trådte Salomo fram foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen

  • 14Da kom Jeremia fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere; og han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:

  • 10Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

  • 2Så sier HERREN: Stå i forgården til HERRENS hus og tal til alle fra byene i Juda som kommer for å tilbe i HERRENS hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; utelat ikke et eneste ord.

  • 5En tredjedel skal være ved kongens hus, og en tredjedel ved porten ved grunnvollen. Alt folket skal være i forgårdene til Herrens hus.

  • 27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus.

  • 1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 3Da vendte kongen seg og velsignet hele Israels forsamling; og hele Israels forsamling sto.

  • 5Han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus.

  • 20Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.

  • 17skal begge de mennene som striden står mellom, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er på den tiden.

  • 9Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe.