2 Krønikebok 20:4

Norsk KJV Aug 2025

Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 19:5 : 5 Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.
  • Sal 34:5-6 : 5 De så opp til ham og strålte; deres ansikter ble ikke til skamme. 6 Denne stakkar ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil redde deg, og du skal ære meg.
  • Sal 60:10-12 : 10 Er ikke du det, Gud, du som har forkastet oss? Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer? 11 Gi oss hjelp mot nøden, for menneskers hjelp er forgjeves. 12 Ved Gud skal vi handle tappert; for han er den som tråkker våre fiender ned.
  • Sal 69:35 : 35 For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og ha det i eie.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.

  • 5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,

  • 15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen.

    17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.

    18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.

    13Hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine koner og sine barn.

  • 4Han påla Juda å søke Herren, fedrenes Gud, og å holde loven og budet.

  • 18Israelittene brøt opp, gikk opp til Guds hus og spurte Gud til råds: Hvem av oss skal gå først til kamp mot benjaminittene? Herren sa: Juda skal gå først.

  • 1Kongen sendte bud, og de samlet til seg alle de eldste i Juda og i Jerusalem.

  • 12Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre etter påbudet fra kongen og fyrstene, i samsvar med Herrens ord.

  • 4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.

  • 29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 72%

    3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

  • 15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte. De søkte ham med all sin lengsel, og han lot seg finne av dem. Og Herren gav dem ro på alle kanter.

  • 20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.

  • 26På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor har stedet fått navnet Beraka-dalen, til denne dag.

    27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus.

    29Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.

  • 14Da Juda vendte seg, se, så var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 71%

    21Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå i hast for å be for Herren og søke Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil også gå.

    22Ja, mange folk og mektige nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å be for Herren.

  • 2De dro rundt i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda, og Israels familieoverhoder. Så kom de til Jerusalem.

  • 27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,

  • 16Etter dem kom det, fra alle Israels stammer, slike som hadde satt seg fore å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • 5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.

  • 18Slik ble Israels barn kuet på den tiden, og Judas barn vant, fordi de hadde satt sin lit til Herren, sine fedres Gud.

  • 4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.

  • 5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.

  • 10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 1Da dro alle israelittene ut, og hele forsamlingen samlet seg som én mann, fra Dan til Beersjeba, og også fra Gileads land, for Herrens ansikt i Mispa.

  • 14Lys ut en faste, sammenkall en høytidelig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet, til Herren deres Guds hus, og rop til Herren!

  • 5Rop ut i Juda og kunngjør i Jerusalem; si: Blås i horn i landet! Rop høyt, samle dere, og si: Kom sammen, la oss gå inn i de befestede byene.

  • 2Herren sa: Juda skal gå opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

  • 1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:

  • 7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise rundt dem murer med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.

  • 26Og de skal komme fra byene i Juda, fra områdene rundt Jerusalem, fra Benjamins land, fra slettlandet, fra fjellene og fra sør, med brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse, og de skal bringe lovoffer til HERRENS hus.

  • 20Da sto kong Hiskia tidlig opp, samlet byens høvdinger og gikk opp til Herrens hus.

  • 12De sluttet en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.