2 Krønikebok 20:30
Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Så var Josafats rike stille, for hans Gud ga ham hvile rundt omkring.
Så ble Josjafats rike still, for hans Gud ga ham hvile omkring.
Josafats rike hadde ro, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Dermed var Jehosjafats rike i ro, for hans Gud ga ham fred på alle kanter.
Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josafats rike fikk fred, for hans Gud lot ham ha ro på alle kanter.
And the kingdom of Jehoshaphat was at peace, for his God had given him rest on every side.
Så fikk Josjafats rike ro, for Gud ga ham fred rundt omkring.
Saa blev Josaphats Rige stille, og hans Gud skaffede ham Rolighed trindt omkring.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
Slik var Josjafats rike i ro, for hans Gud hadde gitt ham fred på alle kanter.
Then the realm of Jehoshaphat was quiet, for his God gave him rest all around.
Så hadde Josjafats kongedømme fred; for hans Gud gav ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro rundt omkring.
Så var Josjafats rike i fred; for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
Thus was ye kyngdome of Iosaphat in quyetnes, & God gaue him rest on euery syde.
So the kingdom of Iehoshaphat was quiet, and his God gaue him rest on euery side.
And so the realme of Iehosaphat was in tranquillitie, and his God gaue him rest on euery side.
So the realm of Jehoshaphat was quiet: for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
and the kingdom of Jehoshaphat is quiet, and his God giveth rest to him round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest round about.
So the kingdom of Jehoshaphat was quiet, for the Lord gave him rest on every side.
So the realm of Jehoshaphat was quiet; for his God gave him rest all around.
Jehoshaphat’s kingdom enjoyed peace; his God made him secure on every side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han tok også bort offerhaugene og røkelsesaltrene i alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.
6Han bygde også befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og han hadde ingen krig i de årene; Herren hadde gitt ham ro.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise rundt dem murer med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
29Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
45Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans makt som han viste, og hvordan han førte krig, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
31Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.
4Men nå har Herren min Gud gitt meg ro på alle kanter, så det verken er motstander eller ulykke.
9Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann. Jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring; for hans navn skal være Salomo, og i hans dager vil jeg gi Israel fred og ro.
44Herren ga dem ro på alle kanter, slik han hadde lovet deres fedre. Ingen av deres fiender kunne holde stand mot dem; Herren overga alle deres fiender i deres hånd.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
7Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.
18Er ikke Herren deres Gud med dere? Har han ikke gitt dere ro på alle kanter? For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er underlagt Herren og hans folk.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.
1Abia gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år.
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt om fra alle hans fiender,
19Det var ikke mer krig før i det trettifemte året av Asas regjeringstid.
17Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være stillhet og trygghet for alltid.
18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.
27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.
15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget av hele sitt hjerte. De søkte ham med all sin lengsel, og han lot seg finne av dem. Og Herren gav dem ro på alle kanter.
50Så la Josjafat seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by. Sønnen hans Joram ble konge etter ham.
17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
24For han hersket over hele området vest for elven, fra Tifsah til Gaza, over alle kongene i dette området, og han hadde fred på alle kanter rundt seg.
25Og Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Beersjeba, alle Salomos dager.
1Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
10Men når dere går over Jordan og bor i det landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og han gir dere ro fra alle fiendene rundt omkring, så dere kan bo trygt,
9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.
1Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og han styrket sitt forsvar mot Israel.
23Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.
42Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge; han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi.
1Lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt omkring, ble Josva gammel og langt oppe i årene.
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
6Jeg vil gi fred i landet, og dere skal legge dere ned uten at noen gjør dere redde. Jeg vil utrydde ville dyr fra landet, og sverdet skal ikke gå gjennom landet deres.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre; men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
30Så holdt folket hviledag den sjuende dagen.
17Der får de onde slutt på å plage, og der finner de trette hvile.
7Hvordan kan det bli stille, når Herren har gitt det et oppdrag mot Askalon og mot havkysten? Der har han bestemt det.