2 Krønikebok 18:1
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk slektskap med Akab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk slektskap med Akab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han allierte seg med Akab ved ekteskap.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han knyttet slektskap med Akab ved ekteskap.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han ble svåger med Akab.
Jehosafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg med Akab.
Nå hadde Josafat rikdom og ære i overflod, og han inngikk en allianse med Akab.
Jehosjafat hadde stor rikdom og ære, og inngikk en allianse med Ahab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskap med Akabs familie.
Jehoshafat hadde stor rikdom og ære, og han giftet seg inn i Akabs familie.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
Jehoshaphat hadde rikelig med rikdom og ære, og han knyttet bånd med Ahab.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod, og han knyttet familiebånd med Ahab.
Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk en slektsallianse med Akab.
Jehoshaphat had great wealth and honor, and he allied himself by marriage with Ahab.
Jehoshafat hadde store rikdommer og ære, og han inngikk en slektsforbindelse med Akab.
Og Josaphat havde Rigdom og Ære i Mangfoldighed, og han gjorde Svogerskab med Achab.
Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
Nå hadde Josjafat rikelig med rikdom og ære, og allierte seg med Akab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance, and allied himself with Ahab.
Nå hadde Josafat rikdom og ære i overflod; og han allierte seg med Ahab.
Jehoshafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk ekteskapelig allianse med Ahab.
Nå hadde Josjafat rikdom og ære i overflod; og han inngikk allianse med Akab.
Nå hadde Josjafat stor rikdom og ære, og hans sønn var gift med datteren til Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
And Iosaphat had greate riches and worshippe, and made frendshippe wt Achab.
And Iehoshaphat had riches and honour in abundance, but he was ioyned in affinitie with Ahab.
And Iehosaphat had aboudaunce of richesse and honour, and ioyned affinitie with Ahab.
¶ Now Jehoshaphat had riches and honour in abundance, and joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
And Jehoshaphat hath riches and honour in abundance, and joineth affinity to Ahab,
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Now Jehoshaphat had great wealth and honour, and his son was married to Ahab's daughter.
Now Jehoshaphat had riches and honor in abundance; and he joined affinity with Ahab.
Jehoshaphat Allies with Ahab Jehoshaphat was very wealthy and greatly respected. He made an alliance by marriage with Ahab,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
45Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans makt som han viste, og hvordan han førte krig, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
35Etter dette slo også Josjafat, kongen i Juda, seg sammen med Akasja, kongen i Israel, han som gjorde det som var svært ondt.
36Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle til Tarsis; og de bygde skipene i Esjon-Geber.
37Da profeterte Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, mot Josjafat og sa: Fordi du har slått deg sammen med Akasja, har Herren brutt det du har gjort. Og skipene ble ødelagt, så de ikke kunne dra til Tarsis.
10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
11Også noen av filisterne kom med gaver til Josjafat og sølv i skatt. Og araberne brakte ham småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
12Josjafat ble overmåte mektig. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.
2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
40Så la Akab seg til hvile hos sine fedre, og sønnen hans Ahasja ble konge etter ham.
41Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året til Akab, Israels konge.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
49Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere reise sammen med dine tjenere på skipene. Men Josjafat ville ikke.
50Så la Josjafat seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by. Sønnen hans Joram ble konge etter ham.
51Ahasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året til Josjafat, Judas konge, og han regjerte over Israel i to år.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
1Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og han styrket sitt forsvar mot Israel.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
16I det femte året av Joram, Akabs sønn, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.
27Han vandret i Akabs hus’ vei og gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Akabs hus gjorde; for han var svigersønn i Akabs hus.
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, til krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.
1Etter dette skjedde det at Nabot, jisreelitten, hadde en vinmark i Jisreel, like ved palasset til Akab, kongen i Samaria.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
31Det var som om det var en liten ting for ham å vandre i Jeroboam, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen over sidonierne, til hustru, og han gikk og tjente Baal og tilba ham.
18Da tok Joas, kongen i Juda, alle de hellige gavene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, Judas konger, hadde helliget, og det som han selv hadde helliget, og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hasael, kongen i Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
1Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen i Juda, og han regjerte i tolv år.
18Han fulgte Israels kongers vei, slik Akabs hus gjorde, for Akabs datter var hans hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
6Han gikk i Israels kongers spor, slik Akabs hus gjorde, for han hadde Akabs datter til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde hans yngste sønn, Ahasja, til konge etter ham; for den troppen som kom sammen med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste sønnene. Slik ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
14Slik sammensverget Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, seg mot Joram. (Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, på grunn av Hasael, kongen i Aram.)
17Deretter rådførte Amasja, Judas konge, seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
25I det tolvte året av Joram, Akabs sønn, Israels konge, ble Ahasja, sønn av Joram, konge i Juda.
16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.
13men har vandret på Israels kongers vei og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik som Akabs hus gjorde, og også har drept dine brødre i din fars hus, som var bedre enn deg,
29I Jorams ellevte regjeringsår, Ahabs sønn, ble Ahasja konge over Juda.