Jeremia 1:7
Men HERREN sa til meg: Si ikke: Jeg er ung. For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men HERREN sa til meg: Si ikke: Jeg er ung. For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For dit jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
Men HERREN sa til meg: Si ikke at du er ung, for du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: 'Si ikke: Jeg er ennå ung; for alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.'
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er bare en ungdom; for til alle jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg, og hva jeg befaler deg, skal du si.
Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er ung; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal si alt jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: «Si ikke: Jeg er en ungdom. For hvor enn jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
Men HERREN sa til meg: «Si ikke at du er et barn, for du skal gå til alle de jeg sender deg, og alt det jeg befaler, skal du tale.»
Men Herren sa til meg: Si ikke, 'jeg er et barn,' for du skal gå til alle jeg sender deg til, og du skal tale alt jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: «Ikke si: 'Jeg er ung', for overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
But the LORD said to me, 'Do not say, “I am too young.” You must go to everyone I send you to and say whatever I command you.'
Men Herren sa til meg: «Ikke si: ‘Jeg er bare en gutt.’ For du skal gå til alle jeg sender deg til, og tale alt jeg befaler deg.»
Men Herren sagde til mig: Siig ikke: Jeg er ung; thi du skal gaae til alt det, som jeg sender dig til, og alt det, som jeg befaler dig, skal du tale.
But the LORD said unto me, Say not, I am a child: for thou shalt go to all that I shall send thee, and whatsoever I command thee thou shalt speak.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for du skal gå til alle jeg sender deg til, og alt jeg påbyr deg, skal du tale.
But the LORD said to me, Do not say, I am a child: for you shall go to all to whom I shall send you, and whatever I command you, you shall speak.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn; for til hvem jeg enn sender deg, skal du gå, og hva jeg enn befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er en ung mann, for du skal gå til alle som jeg sender deg til, og tale alt det jeg befaler deg.
Men Herren sa til meg: Si ikke: 'Jeg er et barn; for til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
Men Herren sa til meg: Si ikke, jeg er et barn: for der jeg sender deg, skal du gå, og hva jeg gir deg befaling om å si, skal du si.
And the LORDE answered me thus: Saye not so, I am to yonge: For thou shalt go to all that I shall sende the vnto, and what so euer I comaunde the, that shalt thou speake.
But the Lord said vnto me, Say not, I am a childe: for thou shalt goe to all that I shall send thee, and whatsoeuer I command thee, shalt thou speake.
And the Lorde aunswered me thus: Say not so, I am to young: for thou shalt go to all that I shall sende thee vnto, and whatsoeuer I commaunde thee, that shalt thou speake.
But the LORD said unto me, Say not, I [am] a child: for thou shalt go to all that I shall send thee, and whatsoever I command thee thou shalt speak.
But Yahweh said to me, Don't say, I am a child; for to whoever I shall send you, you shall go, and whatever I shall command you, you shall speak.
And Jehovah saith unto me, `Do not say, I `am' a youth, for to all to whom I send thee thou goest, and all that I command thee thou speakest.
But Jehovah said unto me, Say not, I am a child; for to whomsoever I shall send thee thou shalt go, and whatsoever I shall command thee thou shalt speak.
But Jehovah said unto me, Say not, I am a child; for to whomsoever I shall send thee thou shalt go, and whatsoever I shall command thee thou shalt speak.
But the Lord said to me, Do not say, I am a child: for wherever I send you, you are to go, and whatever I give you orders to say, you are to say.
But Yahweh said to me, "Don't say, 'I am a child;' for to whoever I shall send you, you shall go, and whatever I shall command you, you shall speak.
The LORD said to me,“Do not say,‘I am too young.’ But go to whomever I send you and say whatever I tell you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da kom HERRENS ord til meg:
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; jeg satte deg til profet for folkeslagene.
6Da sa jeg: Å, Herre HERRE! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
9Så rakte HERREN ut hånden og rørte ved min munn. Og HERREN sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
11Herren sa til ham: Hvem har gjort menneskets munn? Hvem gjør en stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.
13Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.
8Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg; send meg.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja, hør, men forstå ikke; se, ja, se, men skjønn ikke.
17Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke skremt av dem, ellers gjør jeg deg til skamme for øynene på dem.
4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du er ikke sendt til et folk med fremmed tale og et vanskelig språk, men til Israels hus.
6Ikke til mange folk med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
3Han sa til meg: Du menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har forbrutt seg mot meg helt til denne dag.
4For de er frekke og hardhjertede barn. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:
15Men Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå og profetér til mitt folk Israel.
16Hør derfor Herrens ord: Du sier: Profetér ikke mot Israel, og la ikke dine ord falle over Isaks hus.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
11Gå så til de bortførte, til ditt folks barn, tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud. Enten de vil høre, eller de vil la være.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
2Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels barn ut av landet sitt.
1HERRENS ord kom også til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier HERREN: Stå i forgården til HERRENS hus og tal til alle fra byene i Juda som kommer for å tilbe i HERRENS hus, alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem; utelat ikke et eneste ord.
6Da sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.
9Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
14Gud sa til Moses: JEG ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: JEG ER har sendt meg til dere.
17at Herren talte til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
9Herrens ord kom til meg:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg og sa:
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
5Herren talte også igjen til meg og sa:
29at HERREN sa til Moses: Jeg er HERREN. Tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller ikke, for de er svært opprørske.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
8Da kom Herrens ord til meg og sa:
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?
1Han sa til meg: Du menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, lød:
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
12Da sa HERREN til meg: Du har sett rett, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.
2Tal til israelittene og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.