Hebreerbrevet 3:8
gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsens dag i ørkenen,
Harden ikke deres hjerter, slik som i provokasjonen, på den dagen da dere ble fristet i ørkenen;
Så ikke forherd hjertene deres, slik som i opprøret, den dagen da dere ble fristet i ørkenen.
Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen:
da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved forbitrelsen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved hendelsen som vekket harme, slik det skjedde på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, slik de gjorde ved provokasjonen, på syndens dag i ørkenen;
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
do not harden your hearts as you did in the rebellion, during the time of testing in the wilderness,
forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden, på prøvelsens dag i ørkenen,
da forhærder ikke eders Hjerter, som (det skede) i Forbittrelsen paa Fristelsens Dag i Ørkenen,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, på fristelsens dag i ørkenen,
Do not harden your hearts, as in the rebellion, in the day of temptation in the wilderness,
forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
harden not youre hertes after the rebellyon in the daye of temptacion in the wildernes
harden not youre hertes, as in the prouokynke in the daye of temptacion in the wyldernes,
Harden not your hearts, as in the prouocation, according to the day of the tentation in the wildernes,
Harden not your heartes, as in the prouokyng, in the day of the temptation in the wyldernesse,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
Don't harden your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
ye may not harden your hearts, as in the provocation, in the day of the temptation in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Be not hard of heart, as when you made me angry, on the day of testing in the waste land,
don't harden your hearts, as in the rebellion, like as in the day of the trial in the wilderness,
“Do not harden your hearts as in the rebellion, in the day of testing in the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.
10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
7Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.
8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres, men gi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.
2Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
13Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt.
14Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
21Fedre, tirr ikke barna deres, så de ikke mister motet.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
51Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere står alltid Den hellige Ånd imot; slik fedrene deres gjorde, gjør også dere.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere satte ham på prøve ved Massa.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn for ham.
15han som ledet dere gjennom den store og skremmende ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner og tørke, hvor det ikke var vann; han som lot vann strømme ut for dere fra flintklippen;
16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
15Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
27Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.