Romerbrevet 2:5
Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag, da Guds rettferdige dom skal bli åpenbart.
Men etter din hardhet og impenitente hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
Men i din hardhet og uopprettede hjerte lagrer du vrede for deg selv på vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
Men på grunn av din hardhet og ditt uforandrede hjerte samler du opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
På grunn av din hardhet og ditt ulydige hjerte samler du deg vrede til vreden og Guds rettferdige dom skal åpenbares.
Men etter din hardhet og ditt ubotferdige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
Men etter din hardhet og ditt ubønhørlige hjerte samler du deg vrede til vredens dag og til åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
Men etter ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg vrede til vredenes dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
Men på grunn av din hardhet og ditt ubotte hjerte, samler du opp vrede for deg selv, mot den dagen da Guds raseri og den rettferdige dom blir åpenbart.
Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom,
Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
But because of your stubbornness and unrepentant heart, you are storing up wrath for yourself on the day of wrath, when God’s righteous judgment will be revealed.
Men på grunn av din hardhet og ditt uomvendte hjerte hoper du opp vrede til deg selv på vredens dag og Guds rettferdige doms åpenbarelse.
Men efter din Haardhed og dit ubodfærdige Hjerte samler du dig selv Vrede paa Vredens og Guds retfærdige Doms Aabenbarelses Dag;
But after thy hardness and impenitent heart treasurest up unto thyself wrath against the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
Men fordi du er så hjerteløs og ikke vil omvende deg, samler du vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom åpenbares.
But because of your hardness and unrepentant heart, you are storing up wrath for yourself against the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
Men etter din hardhet og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
Men på grunn av din hardhet og ubotferdige hjerte, samler du vrede over deg selv til vreden kommer, og den rettferdige dommen fra Gud åpenbares,
Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du vrede over deg selv på vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
Men med ditt harde og uforandrede hjerte samler du opp vrede for deg selv på dagen for åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
But thou after thyne harde herte yt canot repet heapest ye togedder the treasure of wrath agaynste the daye of vengeauce when shalbe opened ye rightewes iudgemet of god
But thou after thine harde and impenitent hert, heapest vnto thy selfe a treasure of wrath, agaynst the daye of wrath and of the openynge of the righteous iudgment of God,
But thou, after thine hardnesse, and heart that canot repent, heapest vp as a treasure vnto thy selfe wrath against the day of wrath, and of the declaration of the iust iudgement of God,
But thou after thy stubbernnesse and heart that can not repent, heapest vnto thy selfe wrath, agaynst the daye of wrath and declaration of the righteous iudgement of God:
But after thy hardness and impenitent heart treasurest up unto thyself wrath against the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
But according to your hardness and unrepentant heart you are treasuring up for yourself wrath in the day of wrath, revelation, and of the righteous judgment of God;
but, according to thy hardness and impenitent heart, thou dost treasure up to thyself wrath, in a day of wrath and of the revelation of the righteous judgment of God,
but after thy hardness and impenitent heart treasurest up for thyself wrath in the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
but after thy hardness and impenitent heart treasurest up for thyself wrath in the day of wrath and revelation of the righteous judgment of God;
But by your hard and unchanged heart you are storing up wrath for yourself in the day of the revelation of God's judging in righteousness;
But according to your hardness and unrepentant heart you are treasuring up for yourself wrath in the day of wrath, revelation, and of the righteous judgment of God;
But because of your stubbornness and your unrepentant heart, you are storing up wrath for yourselves in the day of wrath, when God’s righteous judgment is revealed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
6Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
7til dem som ved utholdenhet i å gjøre godt søker herlighet og ære og udødelighet: evig liv;
8men over dem som er stridbare og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten: harme og vrede,
9trengsel og angst over hver menneskesjel som gjør ondt, først for jøden og så for hedningen;
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,
6På grunn av dette kommer Guds vrede over de ulydige.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er rett av Gud å gjengjelde med trengsel dem som volder dere trengsel.
8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
8i flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
9Disse skal straffes med evig undergang, borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet,
6La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av slikt kommer Guds vrede over ulydighetens barn.
13For den som ikke har vist barmhjertighet, skal få en dom uten barmhjertighet; og barmhjertigheten triumferer over dommen.
9Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige ut av fristelser og holde de urettferdige i varetekt til dommens dag for å bli straffet.
22Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
21Du har verken del eller lodd i denne saken, for hjertet ditt er ikke rett for Gud.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.
23For jeg ser at du er full av bitterhetens galle og bundet i urettens lenker.
20For menneskets vrede frembringer ikke Guds rettferdighet.
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
1Den som ofte blir tuktet, men gjør nakken stiv, skal plutselig bli knust, uten legedom.
9Herren drøyer ikke med løftet sitt, slik noen mener at han drøyer, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
15for å holde dom over alle og overbevise alle de ugudelige blant dem om alle deres ugudelige gjerninger som de har gjort på ugudelig vis, og om alle de harde ord som ugudelige syndere har talt mot ham.
31uforstandige, paktbrytere, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, ubarmhjertige.
30at den onde er spart til ødeleggelsens dag; de blir ført fram til vredens dag.
17Men nå er du tynget av dommen som tilkommer de ugudelige; dom og rett har grepet deg.
27men bare en viss fryktelig forventning om dom og en flammende vrede som skal fortære motstanderne.
8forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
3Av grådighet vil de utnytte dere med oppdiktede ord. Men deres dom har lenge stått klar, og deres undergang sover ikke.
4For Gud sparte ikke englene som syndet, men kastet dem i helvete og overgav dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen.
18deres forstand er formørket, de er fremmede for Guds liv på grunn av den uvitenhet som er i dem, fordi deres hjerter er forherdet;
6Og vi står rede til å straffe all ulydighet når deres lydighet er fullendt.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
7Men de himlene og den jorden som nå er, blir ved det samme ord holdt i forvaring og spart til ilden til dommens dag og de ugudelige menneskers undergang.
17For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
11Gud er en rettferdig dommer, og Gud er vred på de ugudelige hver dag.
16idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.
29Hvor mye strengere straff mener dere vel at den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han ble helliggjort ved, og spottet nådens Ånd?
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
12for at alle skal bli dømt, de som ikke trodde sannheten, men hadde sin lyst i uretten.
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Slik vekker dere min vrede med deres henders verk, til deres egen ulykke.
31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss; du har slått i hjel, du har ikke vist medynk.