Romerbrevet 2:4
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet, og vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet og tålmodighet og langmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, tålmodighet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen i Guds godhet og tålmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, overbærenhets og langmodighets rikdom? Vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, hans tålmodighet og overbærenhet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets rikdom, tålmodighet og langmodighet, og skjønner ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du alle hans rikdom av godhet, tålmodighet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du rikdommen av Hans godhet og overbærenhet og langmodighet, og vet du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans godhets, tålmodighets og langmodighets rikdom, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you disrespect the riches of His kindness, forbearance, and patience, not realizing that God’s kindness is meant to lead you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
eller foragter du hans Godheds og Taalmodigheds og Langmodigheds Rigdom, og veed ikke, at Guds Godhed leder dig til Omvendelse?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Or do you despise the riches of His goodness and tolerance and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du Hans rikdom av godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller forakter du hans store godhet og tålmodighet, og forstår du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Eller betyr det ingenting for deg at Gud har vist deg barmhjertighet, ventet og tålmodig holdt ut med deg, uten å se at i sin barmhjertighet ønsker Gud å gi deg en forandret hjertetilstand?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Ether despisest thou the riches of his goodnes paciece and longe sufferaunce? and remembrest not how that the kyndnes of God ledith the to repentaunce?
Or despysest thou the riches of his goodnesse, pacience, and loge sufferinge? Knowest thou not, that ye louynge kyndnesse of God leadeth the to repentaunce?
Or despisest thou the riches of his bountifulnesse, and patience, and long sufferance, not knowing that the bountifulnesse of God leadeth thee to repentance?
Eyther despisest thou the rychesse of his goodnes, & pacience, and long sufferaunce, not knowyng that the kyndnesse of god leadeth thee to repentauce?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering; not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
or the riches of His goodness, and forbearance, and long-suffering, dost thou despise? -- not knowing that the goodness of God doth lead thee to reformation!
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or despisest thou the riches of his goodness and forbearance and longsuffering, not knowing that the goodness of God leadeth thee to repentance?
Or is it nothing to you that God had pity on you, waiting and putting up with you for so long, not seeing that in his pity God's desire is to give you a change of heart?
Or do you despise the riches of his goodness, forbearance, and patience, not knowing that the goodness of God leads you to repentance?
Or do you have contempt for the wealth of his kindness, forbearance, and patience, and yet do not know that God’s kindness leads you to repentance?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
6Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
9Herren drøyer ikke med løftet sitt, slik noen mener at han drøyer, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
25Han skal i ydmykhet veilede dem som setter seg imot, om Gud kanskje vil gi dem omvendelse til erkjennelse av sannheten.
30De tider da mennesker var uvitende, har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg,
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,
22Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
6På ingen måte! Hvordan kunne ellers Gud dømme verden?
17Den som altså vet å gjøre det gode, men ikke gjør det, for ham er det synd.
1Hvorfor roser du deg av ondskap, du mektige mann? Guds miskunn varer hele dagen.
8Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt oss sin Hellige Ånd.
9Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige ut av fristelser og holde de urettferdige i varetekt til dommens dag for å bli straffet.
8men over dem som er stridbare og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten: harme og vrede,
2Han ba til Herren og sa: Jeg ber deg, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor ville jeg flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
4Vil han refse deg av frykt for deg? Vil han gå i rette med deg?
6På grunn av dette kommer Guds vrede over de ulydige.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
4Derfor synes de det merkelig at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme flommen av utskeielser, og de baktaler dere.
19Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
5Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: «Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når du blir refset av ham.»
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud;
13Riv i stykker hjertet deres, ikke klærne, og vend dere til Herren deres Gud; for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
14Hvem vet om han vil vende om og angre og la en velsignelse bli igjen etter seg, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?
29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
17Se, salig er den som Gud refser; forakt derfor ikke Den Allmektiges tukt.
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd.
5Du møter den som gleder seg over å gjøre rett, dem som husker deg på dine veier. Se, du var vred, for vi har syndet. Slik har det vært lenge, og vi skal bli frelst.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når han refser deg.
20For menneskets vrede frembringer ikke Guds rettferdighet.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
28Og fordi de ikke brydde seg om å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastet sinn, så de gjorde det som ikke sømmer seg,
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke led noe tap på grunn av oss.
10For bedrøvelsen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som ingen angrer, men verdens bedrøvelse fører til død.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
3Er det godt i dine øyne at du undertrykker, at du forakter dine henders verk, og lar ditt ansikt skinne over de ugudeliges råd?
4Ja, du kaster gudsfrykt fra deg og holder bønnen tilbake for Gud.
6La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av slikt kommer Guds vrede over ulydighetens barn.
17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.