Romerbrevet 11:21
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han kanskje heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skonte de naturlige greinene, så ta deg i vare så han også ikke skonte deg.
For hvis Gud ikke har skånnet de naturlige greinene, så vil han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, se til at han heller ikke sparer deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grener, vil han heller ikke spare deg.
For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, vær på vakt så han heller ikke sparer deg.
For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, må du passe på at han heller ikke sparer deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil han kanskje ikke spare deg heller.
Hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg.
For if God did not spare the natural branches, He will not spare you either.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.
Thi dersom Gud ikke haver sparet de naturlige Grene, skal han vel ei heller spare dig.
For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i akt, så han ikke sparer deg heller.
For if God did not spare the natural branches, He may not spare you either.
for om Gud ikke sparte de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.
for hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så vil Han kanskje ikke spare deg heller.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Be not hye mynded but feare seynge that God spared not the naturall braunches lest haply he also spare not the.
Be not thou hye mynded, but feare, seynge God hath not spared the naturall braunches, lest he also spare not the.
For if God spared not the naturall branches, take heede, least he also spare not thee.
For seyng that God spared not the naturall braunches take heede lest it come to passe, that he spare not thee.
For if God spared not the natural branches, [take heed] lest he also spare not thee.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
for if God the natural branches did not spare -- lest perhaps He also shall not spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare thee.
For, if God did not have mercy on the natural branches, he will not have mercy on you.
for if God didn't spare the natural branches, neither will he spare you.
For if God did not spare the natural branches, perhaps he will not spare you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.
24For ble du skåret av av det oliventreet som av natur er vilt, og mot naturens orden innpodet i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre!
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
15For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
16Er førstefrukten hellig, er også hele deigen hellig. Og er roten hellig, er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du som er av et vilt oliventre ble innpodet blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
18så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
20Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
12Og hvis deres fall er til rikdom for verden, og deres forringelse til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
6Om noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner. Folk samler dem, kaster dem på ilden, og de blir brent.
12Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
31slik har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.
9så får vi se om det bærer frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
22Legg dette på hjertet, dere som glemmer Gud, så jeg ikke river dere i stykker uten at noen kan redde dere.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder uro, så mange blir besmittet.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hugget ned og kastet i ilden.
17Da blir Herrens vrede tent mot dere, og han lukker himmelen så det ikke kommer regn, og landet ikke bærer sin frukt, og dere snart går til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
3Mener du, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
40Se derfor til at ikke det skjer med dere som er sagt hos profetene:
12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
2Hver gren i meg som ikke bærer frukt, tar han bort; og hver gren som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
5På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
10Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
31Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
11derfor har jeg overgitt deg i hånden på den mektige blant hedningene; han skal sannelig gjøre med deg etter sin vilje. For din ondskaps skyld har jeg drevet deg bort.
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det, hvis dere ikke blir i meg.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
7For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
11Ta dere i vare så dere ikke glemmer Herren deres Gud ved å la være å holde hans bud, dommer og forskrifter som jeg i dag befaler dere:
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
11Ta dere derfor nøye i vare, så dere elsker Herren deres Gud.