Romerbrevet 11:29
For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.
For Guds gaver og kall er uopphørlige.
For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall er uten anger.
for God’s gifts and His calling are irrevocable.
For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
Thi Naadegaverne og sit Kald fortryder Gud ikke.
For the gifts and calling of God are without repentance.
For Guds gaver og kall er ugjenkallelige.
For the gifts and calling of God are irrevocable.
For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
for Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og kall er uten anger.
Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
For verely the gyftes and callynge of god are soche that it cannot repent him of them:
For verely the giftes & callynge of God are soch, that it can not repente him of them.
For the giftes and calling of God are without repentance.
For the gyftes and callyng of God, are without repentaunce.
For the gifts and calling of God [are] without repentance.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
for unrepented of `are' the gifts and the calling of God;
For the gifts and the calling of God are not repented of.
For the gifts and the calling of God are not repented of.
Because God's selection and his mercies may not be changed.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
For the gifts and the call of God are irrevocable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
31slik har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn som er vist dere, også skal få miskunn.
32For Gud har innesluttet dem alle i vantro, for at han kan vise miskunn mot alle.
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
18Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
5På samme måte er det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søker, men de utvalgte har oppnådd det. De øvrige ble forherdet.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
15For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
31For Herren støter ikke for evig bort.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
9Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen plan og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før tidens begynnelse.
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han forutkjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han legger fram sin klage for Gud mot Israel og sier,
6Det er ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel.
8For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke av dere selv; det er Guds gave.
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
31uforstandige, paktbrytere, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, ubarmhjertige.
4De er israelitter; dem tilhører barnekåret, og herligheten, og paktene, og lovgivningen, og tempeltjenesten, og løftene.
28Og fordi de ikke brydde seg om å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastet sinn, så de gjorde det som ikke sømmer seg,
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
24det vil si oss, som han har kalt, ikke bare av jøder, men også av hedninger?
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
9Herren drøyer ikke med løftet sitt, slik noen mener at han drøyer, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
6Slik beskriver også David saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått miskunn, har nå fått miskunn.
20Se, jeg har fått befaling om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke oppheve det.
15Gud være takk for hans ubeskrivelige gave.
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, har nådd rettferdighet – den rettferdighet som er av tro.
29Er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
29Og også Israels Ære lyver ikke og angrer ikke, for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
10Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei. Da angret Gud det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
9For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.
9Hva så? Er vi bedre enn de andre? Nei, slett ikke! For vi har allerede lagt fram at både jøder og hedninger alle er under synd.