Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.

Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.

Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?

Eller forakter du hans godhets rikdom og hans overbærenhet og tålmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?

Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.

Han skal gjengjelde hver og en etter hans gjerninger:

dem som ved utholdenhet i å gjøre det gode søker herlighet og ære og uforgjengelighet, med evig liv;

men over dem som er fulle av selvhevdelse og ulydige mot sannheten, men lydige mot uretten: harme og vrede,

nød og angst over hvert menneske som gjør det onde, for jøde først og så for greker,

men herlighet og ære og fred for hver den som gjør det gode, for jøde først og så for greker.

For Gud gjør ikke forskjell på folk.

For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.

For det er ikke de som hører loven som er rettferdige for Gud, men de som gjør loven, skal bli rettferdiggjort.

Når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de, uten å ha loven, seg selv en lov.

De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og deres tanker innbyrdes enten anklager dem eller også forsvarer dem,

på den dag da Gud dømmer menneskenes skjulte ting etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

Se, du kalles jøde, og du stoler på loven og roser deg av Gud,

og du kjenner hans vilje og prøver det som er bedre, fordi du er opplært i loven,

og du er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket,

en oppdrager for uforstandige, en lærer for barn, som har kunnskapens og sannhetens form i loven.

Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?

Du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? Du som avskyr avgudene, begår du tempelran?

Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved lovbrudd?

For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, slik det står skrevet.

Omskjærelsen gagner nok dersom du holder loven; men er du en lovbryter, er din omskjærelse blitt forhud.

Hvis derfor den uomskårne holder lovens forskrifter, skal ikke hans uomskjærelse regnes som omskjærelse?

Og den som av naturen er uomskåret og oppfyller loven, skal dømme deg som ved bokstav og omskjærelse er lovbryter.

For ikke den er jøde som er det i det ytre, og ikke det som er utvortes, i kjødet, er omskjærelse;

men den er jøde som er det i det indre, og omskjærelse er hjertets omskjærelse, ved Ånden, ikke ved bokstaven. Dens ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.