Paulus’ kall og hilsen til de troende i Roma
Paulus, Kristi Jesu tjener, kalt til apostel og utskilt for Guds evangelium,
som han på forhånd lovte gjennom sine profeter i de hellige skrifter,
om hans Sønn, som etter det menneskelige ble født av Davids slekt,
og som ved hellighetens Ånd ble stadfestet som Guds Sønn med kraft ved oppstandelsen fra de døde – Jesus Kristus, vår Herre.
Ved ham har vi fått nåde og aposteloppdrag til å føre mennesker av alle folkeslag til troslydighet, for hans navns skyld,
blant dem er også dere, kalt til å tilhøre Jesus Kristus.
Til alle i Roma, Guds elskede, kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Takk, forbønn og Paulus’ lengsel etter å besøke Roma
Først og fremst takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi troen deres blir omtalt i hele verden.
For Gud er mitt vitne – han som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn – på at jeg uten opphold minnes dere
alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig nådegave til styrke for dere,
det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarere, både til vise og uforstandige.
For min del er jeg derfor ivrig etter å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
Evangeliet er Guds kraft og åpenbarer rettferdighet ved tro
For jeg skammer meg ikke over evangeliet om Kristus; det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, først for jøde, så også for greker.
For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Mennesker undertrykker åpenbar sannhet og vender seg til avguder
For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett.
Det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud har nemlig gjort det kjent for dem.
Hans usynlige vesen – både hans evige kraft og guddom – har vært klart synlig fra verdens skapelse, idet det er forstått gjennom det som er skapt. Derfor er de uten unnskyldning.
For enda de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke. Tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
De hevdet å være vise, men ble dårer,
og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med bilder lik et forgjengelig menneske, og av fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
Gud overgir dem til urenhet og vanærende lidenskaper
Derfor overga Gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, så de vanæret kroppene sine med hverandre.
De byttet Guds sannhet mot løgnen, og de tilba og tjente skapningen i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut den naturlige omgang med den som er mot naturen.
På samme måte forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i begjær etter hverandre. Menn drev skamløshet med menn og fikk på seg selv den straffen som de med rette måtte få for sin villfarelse.
Forkastet sinn, utbredt ondskap og samtykke til urett
Og som de ikke fant det verdt å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et sinn som ikke duger, så de gjør det som ikke sømmer seg.
De er fulle av all slags urett, seksuell umoral, ondskap, grådighet og ondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, svik og ondsinnethet; sladrere,
baktalere, gudshatere, voldsmenn, hovmodige, skrytende, oppfinnsomme til det onde, ulydige mot foreldre,
uforstandige, upålitelige, ukjærlige, uforsonlige, ubarmhjertige.
De vet hva Guds rettferdige dom sier: at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare dette selv, de samtykker også med dem som gjør det.