Romerbrevet 9:22
Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
Hva da om Gud, som vil vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har tålt med stor tålmodighet vredens kar, gjort ferdige til undergang,
Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor tålmodighet med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
Hva så om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor langmodighet med vredens kar, gjort i stand til undergang,
Men om nå Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort ferdige til ødeleggelse,
Hva hvis Gud, som ønsker å vise sin vrede, og gjøre sin makt kjent, har utholdt med stor tolmodighet de karene av vrede som er tilpasset ødeleggelse,
Hva om Gud, i sin vilje til å vise sin vrede og til å gjøre sin kraft kjent, har vært tålmodig mot kar for vrede, som er forberedt for ødeleggelse,
Hva om Gud, villig til å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte mye med de karene for vredens dag som er tilberedt for ødeleggelse:
Og hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, med stor tålmodighet bar over med vredens kar, som var laget for ødeleggelse,
Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og åpenbare sin makt, med stor langmodighet bar over med vredens kar, ferdige til undergang,
Hva om Gud, som ønsket å vise sin vrede og kunngjøre sin makt, utholdt med stor tålmodighet vredens kar, tilberedt for ødeleggelse,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålmodig bar over med vredens kar, forberedt til undergang,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og manifestere sin kraft, med stor tålmodighet utholdt de kar av vrede som var ment til undergang:
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, med stor tålmodighet har båret over med vredens kar, som var gjort klare til ødeleggelse,
Men om Gud ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, og med stor tålmodighet bar vredekarene, gjort klare til fortapelse,
What if God, wishing to show his wrath and to make his power known, endured with much patience objects of wrath prepared for destruction?
Hva om Gud, idet han ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, bar over med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort ferdig til ødeleggelse,
Men hvad? om nu Gud, da han vilde vise Vreden og kundgjøre sin Magt, taalte med stor Langmodighed Vredens Kar, som vare dannede til Fordærvelse?
What if God, willing to shew his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
Hva om Gud, ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte i stor tålmodighet vredens kar, gjort klar til undergang?
What if God, willing to show His wrath and to make His power known, endured with much patience the vessels of wrath prepared for destruction:
Hva om Gud, som ville vise sin vrede og gjøre sin kraft kjent, tålmodig har holdt ut vredeskar beredt til ødeleggelse,
Og hvis Gud, i ønsket om å vise vrede og gjøre sin kraft kjent, har utholdt med stor tålmodighet vredeskåler klargjort for ødeleggelse,
Hva om Gud, da han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålmodig bar over med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
Hva om Gud, ønsket å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har holdt ut med stor tålmodighet de vredens kar som var gjort klare til undergang:
Even so God willynge to shewe his wrath and to make his power knowen suffered with longe pacience the vessels of wrath ordeyned to damnacion
Therfore whan God wolde shewe wrath, and to make his power knowne, he broughte forth with greate pacience the vessels off wrath, which are ordeyned to damnacion:
What and if God would, to shewe his wrath, and to make his power knowen, suffer with long patience the vessels of wrath, prepared to destruction?
If then, God wyllyng to shewe his wrath, and to make his power knowe, suffred with long patience, the vessels of wrath, ordayned to destruction,
[What] if God, willing to shew [his] wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering the vessels of wrath fitted to destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
And if God, willing to shew the wrath and to make known His power, did endure, in much long suffering, vessels of wrath fitted for destruction,
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering vessels of wrath fitted unto destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much longsuffering vessels of wrath fitted unto destruction:
What if God, desiring to let his wrath and his power be seen, for a long time put up with the vessels of wrath which were ready for destruction:
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
But what if God, willing to demonstrate his wrath and to make known his power, has endured with much patience the objects of wrath prepared for destruction?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og for å gjøre kjent sin herlighets rikdom over miskunnens kar, som han på forhånd har gjort i stand til herlighet,
14Hva skal vi da si? Er det urett hos Gud? Slett ikke!
15For han sier til Moses: Jeg viser miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg.
16Så kommer det altså ikke an på den som vil, eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.
17For Skriften sier til farao: Nettopp til dette har jeg reist deg opp, for at jeg skal vise min kraft på deg, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
18Derfor viser han miskunn mot hvem han vil, og hvem han vil, forherder han.
19Da vil du si til meg: Hvorfor finner han da skyld? For hvem har stått imot hans vilje?
20Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren makt over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet, overbærenhet og langmodighet, uten å vite at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
6Han vil gjengjelde enhver etter hans gjerninger:
8i flammende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
9Disse skal straffes med evig undergang, borte fra Herrens ansikt og fra hans makts herlighet,
8men over dem som er stridbare og ikke lyder sannheten, men lyder urettferdigheten: harme og vrede,
9trengsel og angst over hver menneskesjel som gjør ondt, først for jøden og så for hedningen;
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som undertrykker sannheten i urett,
4Men karet han laget av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd. Da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren syntes det var best å lage det.
5Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
20I et stort hus finnes det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire; noen til ærefullt bruk og noen til vanære.
21Den som derfor renser seg fra disse, skal være et kar til ære, helliget og tjenlig for husbondens bruk, gjort i stand til all god gjerning.
9Herren drøyer ikke med løftet sitt, slik noen mener at han drøyer, men han er tålmodig med dere; han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
30at den onde er spart til ødeleggelsens dag; de blir ført fram til vredens dag.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
13Når Gud ikke holder sin vrede tilbake, bøyer de stoltes hjelpere seg under ham.
32For Gud har innesluttet dem alle i vantro, for at han kan vise miskunn mot alle.
6På grunn av dette kommer Guds vrede over de ulydige.
5Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
16idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.
22For Gud slår ham og skåner ham ikke; han vil gjerne flykte ut av hans hånd.
5Så taler han til dem i sin vrede og forferder dem i sin brennende harme.
6Og vi står rede til å straffe all ulydighet når deres lydighet er fullendt.
20For menneskets vrede frembringer ikke Guds rettferdighet.
4For Gud sparte ikke englene som syndet, men kastet dem i helvete og overgav dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen.
9Ve den som tretter med sin skaper! Et leirskår blant jordens leirskår. Sier leiren til ham som former den: Hva er det du gjør? eller om ditt verk: Har han ingen hender?
7Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
31Derfor har jeg øst ut min harme over dem; jeg har fortært dem med min vredes ild. Deres egen vei har jeg latt komme over deres hoder, sier Herren Gud.
19En hissig mann må bøte; for om du redder ham, må du gjøre det igjen.
12Hvis han ikke vender om, vil han kvesse sitt sverd; han har spent sin bue og gjort den klar.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil vende om og angre og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
27men bare en viss fryktelig forventning om dom og en flammende vrede som skal fortære motstanderne.
1Den som ofte blir tuktet, men gjør nakken stiv, skal plutselig bli knust, uten legedom.
9Herren vet hvordan han skal redde de gudfryktige ut av fristelser og holde de urettferdige i varetekt til dommens dag for å bli straffet.
20For hva er det å rose for, om dere tåler når dere blir straffet for feil dere har gjort? Men hvis dere gjør det gode og likevel lider og bærer det tålmodig, da er det til behag for Gud.
11(for da barna ennå ikke var født, og ennå ikke hadde gjort verken godt eller ondt, skulle Guds hensikt etter utvelgelsen stå fast – ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
9Før grytene deres rekker å kjenne tornenes varme, feier han dem bort som av en virvelvind — både grønne og brennende — i sin vrede.
31Jeg vil øse min harme ut over deg, jeg vil blåse på deg med min vredes ild, og overgi deg i hånden på brutale menn, kyndige i å ødelegge.
5Han forutbestemte oss til å få barnekår ved Jesus Kristus, til seg selv, etter sin viljes gode velbehag.
22Likesom sølv smeltes midt i smelteovnen, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har øst ut min harme over dere.