2 Mosebok 4:12
Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.
«Gå nå! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.»
Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.
Gå nå, og jeg vil være med deg, og lære deg hva du skal si.'
Gå derfor nå, og Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå derfor, og jeg vil være med deg når du skal tale og lære deg hva du skal si.
Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Gå nå, så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal tale."
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
«Gå nå,» sa Herren, «så skal jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.»
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.»
Now go; I will help you speak and will teach you what to say.'
'Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.'
Saa gak nu, og jeg, jeg skal være med din Mund og lære dig, hvad du skal tale.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt say.
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall say.
Gå nå derfor, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si."
Gå derfor nå, og jeg skal være med din munn, og lære deg hva du skal si.'
Så gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Så gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt speak.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt say.
Go therfore and I wilbe with thy mouth and teach the what thou shalt saye.
Go now thy waye therfore, I wil be wt thy mouth, & teach the what thou shalt saye.
Therefore goe nowe, and I will be with thy mouth, and will teach thee what thou shalt say.
And nowe go, and I wyll be with thy mouth, and teache thee what thou shalt say.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt say.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall speak."
and now, go, and I -- I am with thy mouth, and have directed thee that which thou speakest;'
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt speak.
Now therefore go, and I will be with thy mouth, and teach thee what thou shalt speak.
So go now, and I will be with your mouth, teaching you what to say.
Now therefore go, and I will be with your mouth, and teach you what you shall speak."
So now go, and I will be with your mouth and will teach you what you must say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans; og jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
16Han skal være din talsmann overfor folket; han skal være for deg som en munn, og du skal være for ham som Gud.
17Og du skal ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene.
10Da sa Moses til Herren: Å, min Herre! Jeg har aldri vært veltalende, verken før eller siden du talte til din tjener; jeg er treg i tale og tung i tungen.
11Herren sa til ham: Hvem har gjort menneskets munn? Hvem gjør en stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
13Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.
6Da sa jeg: Å, Herre HERRE! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.
7Men HERREN sa til meg: Si ikke: Jeg er ung. For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
9Så rakte HERREN ut hånden og rørte ved min munn. Og HERREN sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
4Han sa også til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord. Han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
8Jeg vil undervise deg og lære deg den veien du skal gå; jeg vil gi deg råd, mitt øye følger deg.
8Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg; send meg.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
29at HERREN sa til Moses: Jeg er HERREN. Tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
30Men Moses sa til HERREN: Se, jeg har uomskårne lepper. Hvordan skulle da Farao høre på meg?
12For Helligånden skal i samme stund lære dere hva dere bør si.
17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som gagner, som leder deg på veien du skal gå.
1Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
2Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels barn ut av landet sitt.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og legge jordens grunnvoller, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
22Der var Herrens hånd over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.
12Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
1Herren talte til Moses og sa:
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
6Han sa: Hør nå mine ord! Er det en profet blant dere, vil jeg, Herren, gi meg til kjenne for ham i et syn og tale med ham i en drøm.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er HERREN.
22Herren sa til ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa han: Du skal forlede ham, og du skal lykkes; gå ut og gjør det.
18Jeg vil reise opp for dem en profet blant deres brødre, lik deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn. Han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
17at Herren talte til meg og sa:
14Og nå, se, jeg drar tilbake til mitt folk. Kom, så skal jeg gjøre deg kjent med hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
16HERREN møtte Bileam, la et ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak og si dette.
14Gud sa til Moses: JEG ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: JEG ER har sendt meg til dere.
4Da kom HERRENS ord til meg:
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
27Den dagen skal din munn åpnes for den som er sluppet unna, og du skal tale og ikke lenger være stum. Du skal være et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
23Da kom Herrens ord til meg og sa:
2Da sa Herren til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
1Og HERREN talte til Moses og sa: