Moses svarte og sa: Se, de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min røst; de vil si at Herren ikke har åpenbart seg for deg.

Herren sa til ham: Hva har du i hånden? Han svarte: En stav.

Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.

Herren sa til Moses: Rekk ut hånden og grip den i halen. Han rakte ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.

For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.

Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden i kappen din. Han stakk hånden i kappen, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø.

Han sa: Sett hånden tilbake i kappen din. Han satte hånden tilbake i kappen, og da han tok den ut av kappen, se, den var blitt som resten av kroppen.

Skulle de ikke tro deg og ikke lytte til det første tegnet, skal de tro det siste tegnet.

Og dersom de ikke tror disse to tegnene heller og ikke vil høre på deg, skal du ta noe av vannet fra Nilen og helle det ut på den tørre bakken. Da skal vannet du tar fra Nilen, bli til blod på den tørre bakken.

Moses sa til Herren: Å, Herre, jeg er ikke noen ordets mann, verken i går eller i forgårs eller siden du har talt til din tjener. For jeg er treg i tale og tung på tungen.

Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?

Gå nå, jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.

Men han sa: Å, Herre, send den du vil sende!

Da flammet Herrens vrede opp mot Moses, og han sa: Er ikke Aron, din bror, levitten? Jeg vet at han kan tale. Se, han er på vei for å møte deg. Når han ser deg, skal han glede seg i sitt hjerte.

Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg vil være med din munn og med hans munn, og jeg vil lære dere hva dere skal gjøre.

Han skal tale til folket for deg; han skal være din talsmann, og du skal være som Gud for ham.

Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene.

Så gikk Moses tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham at han ville dra og vende tilbake til sine brødre i Egypt for å se om de fortsatt var i live. Jetro sa til Moses at han skulle gå i fred.

Herren sa til Moses i Midjan: Dra tilbake til Egypt, for alle mennene som sto deg etter livet, er døde.

Da tok Moses sin kone og sine sønner, satte dem på eselet og dro tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i hånden.

Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, skal du gjøre alle de under jeg har lagt i din hånd, foran Farao. Men jeg vil forherde hjertet hans, og han vil ikke la folket gå.

Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.

Jeg har sagt til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du nektet å la ham fare. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.

Underveis, på et overnattingssted, møtte Herren ham og ville drepe ham.

Da tok Sippora en flintstein, skar av forhuden til sønnen sin og rørte ved føttene hans med den. Hun sa: Du er en blodbrudgom for meg.

Da lot han ham være. Den gangen sa hun: Blodbrudgom – på grunn av omskjærelsen.

Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen. Han gikk og møtte ham ved Guds fjell og kysset ham.

Moses fortalte Aron alle Herrens ord som han hadde sendt ham med, og alle tegnene han hadde pålagt ham.

Moses og Aron gikk og samlet alle Israels eldste.

Aron talte alle de ordene som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for øynene på folket.

Da trodde folket. Da de fikk høre at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.