1 Mosebok 28:20

Norsk KJV Aug 2025

Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:8 : 8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
  • 1 Mos 31:13 : 13 «Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»
  • 1 Tim 6:8 : 8 Har vi mat og klær, skal vi være tilfredse med det.
  • 1 Mos 28:15 : 15 Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
  • 3 Mos 27:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann avlegger et særskilt løfte, skal de personene det gjelder være for Herren etter din vurdering. 3 Din vurdering for en mann fra tjue år og opp til seksti år skal være femti sekel sølv, etter helligdommens sekel. 4 Er det en kvinne, skal din vurdering være tretti sekel. 5 Og hvis det gjelder fra fem år og opp til tjue år, skal din vurdering være tjue sekel for en mann og ti sekel for en kvinne. 6 Og hvis det gjelder fra en måned og opp til fem år, skal din vurdering være fem sekel sølv for en mann og tre sekel sølv for en kvinne. 7 Og hvis det gjelder seksti år og oppover: er det en mann, skal din vurdering være femten sekel, og for en kvinne ti sekel. 8 Men hvis han er fattigere enn din vurdering, skal han føre seg fram for presten, og presten skal verdsette ham; presten skal verdsette ham etter evnen til den som avla løftet. 9 Og hvis det gjelder et dyr av det slaget som en bærer fram som offer til Herren, skal alt som noen gir av slike til Herren være hellig. 10 Han skal ikke bytte det eller forandre det, et godt mot et dårlig eller et dårlig mot et godt; og hvis han i det hele tatt bytter dyr mot dyr, skal både det og byttet være hellig. 11 Men hvis det gjelder et urent dyr, av det slaget de ikke bærer fram som offer til Herren, skal han stille dyret fram for presten. 12 Presten skal verdsette det, enten det er godt eller dårlig; slik presten verdsetter det, slik skal det være. 13 Men hvis han i det hele vil løse det inn, skal han legge til en femtedel til vurderingen. 14 Når en mann helliger huset sitt, så det blir hellig for Herren, skal presten vurdere det, enten det er godt eller dårlig; slik presten vurderer det, slik skal det gjelde. 15 Hvis den som helliget det vil løse huset sitt inn, skal han legge til en femtedel av pengene i din vurdering, og det skal være hans. 16 Og hvis en mann helliger til Herren en del av en åker han eier, skal din vurdering være etter såkornet i den: en homer byggsåkorn skal verdsettes til femti sekel sølv. 17 Hvis han helliger åkeren sin fra jubelåret, skal den stå etter din vurdering. 18 Men hvis han helliger åkeren etter jubelåret, skal presten beregne for ham summen etter de årene som gjenstår fram til jubelåret, og det skal trekkes fra din vurdering. 19 Hvis den som helliget åkeren, i alle fall vil løse den inn, skal han legge til en femtedel av pengene i din vurdering, og den skal være hans. 20 Men hvis han ikke vil løse åkeren inn, eller han har solgt åkeren til en annen mann, skal den ikke lenger kunne løses inn. 21 Men åkeren, når den går ut i jubelåret, skal være hellig for Herren som en viet åker; eiendomsretten skal være prestens. 22 Og hvis en mann helliger til Herren en åker han har kjøpt, som ikke hører til åkrene i hans arveland, 23 da skal presten beregne for ham verdien etter din vurdering, fram til jubelåret; og han skal gi din vurdering den dagen som en hellig gave til Herren. 24 I jubelåret skal åkeren vende tilbake til ham den ble kjøpt fra, til ham som eide landområdet. 25 Alle dine vurderinger skal være etter helligdommens sekel: en sekel skal være tjue gera. 26 Bare det førstefødte blant buskapen, som som førstefødt tilhører Herren, skal ingen hellige; enten det er okse eller sau – det er Herrens. 27 Men hvis det er av et urent dyr, skal han løse det inn etter din vurdering og legge til en femtedel; og hvis det ikke blir løst inn, skal det selges etter din vurdering. 28 Likevel: Ingenting som er lagt under bann for Herren av alt det en mann eier, både av mennesker og dyr og av åker i hans eiendom, skal selges eller løses inn; alt som er lagt under bann er høyhellig for Herren. 29 Ingen som er lagt under bann blant mennesker, skal løses inn; han skal uten unntak drepes. 30 All tiende av landet, enten av såkorn fra landet eller av frukt fra treet, tilhører Herren; det er hellig for Herren. 31 Hvis en mann vil løse inn noe av sin tiende, skal han legge til en femtedel. 32 Når det gjelder tiende av storfe eller småfe, alt som går under staven, skal hver tiende være hellig for Herren. 33 Han skal ikke undersøke om det er godt eller dårlig, og han skal ikke bytte det; og om han i det hele tatt bytter, skal både det og byttet være hellig; det skal ikke løses inn. 34 Dette er budene som Herren befalte Moses for Israels barn på Sinai-fjellet.
  • 4 Mos 6:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne avskiller seg for å avlegge et nasireerløfte og vier seg til Herren, 3 skal han holde seg borte fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik av vin eller av sterk drikk. Han skal heller ikke drikke noe som er laget av druer, og han skal ikke spise friske eller tørkede druer. 4 I alle de dagene han er avskilt, skal han ikke spise noe som er laget av vintreet, fra kjernene til skallet. 5 I hele tiden for nasireerløftet skal ingen barberkniv komme på hodet hans. Til de dagene er fullført da han vier seg til Herren, skal han være hellig; han skal la hårlokkene på hodet vokse. 6 I alle de dagene han vier seg til Herren, skal han ikke komme nær et dødt menneske. 7 Han skal ikke gjøre seg uren for sin far eller sin mor, sin bror eller sin søster når de dør, for innvielsen til hans Gud hviler på hodet hans. 8 I alle de dagene av hans avskillelse er han hellig for Herren. 9 Men dersom noen dør helt plutselig ved siden av ham, og han har gjort innvielsen på hodet sitt uren, da skal han på renselsesdagen barbere hodet; på den sjuende dagen skal han barbere det. 10 Og på den åttende dagen skal han komme til presten, ved inngangen til møteteltet, med to turtelduer eller to unge duer. 11 Presten skal ofre den ene som syndoffer og den andre som brentoffer og gjøre soning for ham, fordi han hadde syndet i forbindelse med den døde. Samme dag skal han hellige hodet hans. 12 Han skal på nytt innvie til Herren dagene av sin avskillelse og føre fram et årsgammelt lam som skyldoffer. Men de dagene som var før, skal ikke regnes, fordi avskillelsen ble gjort uren. 13 Dette er loven for nasireeren: Når dagene for hans avskillelse er fullført, skal han føres til inngangen til møteteltet. 14 Han skal bære fram sitt offer for Herren: et årsgammelt hanlam uten lyte til brentoffer, og et årsgammelt hunlam uten lyte til syndoffer, og en vær uten lyte til fredsoffer, 15 og en kurv med usyret brød, kaker av fint mel blandet med olje og tynne usyrede kaker penslet med olje, og deres grødeoffer og deres drikkoffer. 16 Presten skal bære dem fram for Herren og ofre hans syndoffer og hans brentoffer. 17 Han skal ofre væren som et fredsoffer for Herren, sammen med kurven med usyret brød. Presten skal også ofre hans grødeoffer og hans drikkoffer. 18 Så skal nasireeren barbere hodet for sin avskillelse ved inngangen til møteteltet, ta håret fra hodet for sin avskillelse og legge det på ilden som er under fredsofferet. 19 Presten skal ta den kokte skulderen av væren, én usyret kake fra kurven og én usyret tynnkake og legge dem i hendene på nasireeren etter at håret for hans avskillelse er barbert av. 20 Presten skal svinge dem som et vifteoffer for Herrens ansikt. Dette er hellig for presten, sammen med viftebrystet og løfteskulderen. Etter dette kan nasireeren drikke vin.
  • 4 Mos 21:2-3 : 2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi dette folket i min hånd, skal jeg legge byene deres under bann og ødelegge dem helt. 3 Herren hørte Israels røst og ga kanaanittene i deres hånd. De la dem og byene deres under bann og utslettet dem, og de kalte stedet Horma.
  • Dom 11:30-31 : 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som enn kommer ut gjennom dørene i huset mitt for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
  • 1 Sam 1:28 : 28 Derfor overgir jeg ham også til Herren; så lenge han lever, skal han være overgitt til Herren. Og han tilba Herren der.
  • 1 Sam 14:24 : 24 Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
  • Neh 9:1-9 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, i sekkestrie og med jord på seg. 2 Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 De sto på sin plass og leste i boken med HERRENs, deres Guds, lov en fjerdedel av dagen; en annen fjerdedel bekjente de og tilba HERREN, sin Gud. 4 På trappen, blant levittene, sto Jesjua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Sjerbja, Bani og Kenani og ropte med høy røst til HERREN, sin Gud. 5 Og levittene, Jesjua og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerbja, Hodija, Sjevanja og Petahja, sa: Reis dere og velsign HERREN, deres Gud, fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og lovsang. 6 Du, ja du, er HERREN alene. Du har gjort himmelen, himmelens himmel, med hele deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem; du holder dem alle i live, og himmelens hær tilber deg. 7 Du er HERREN Gud, som valgte Abram, førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt, og du sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 9 Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
  • Sal 22:25 : 25 Min lovsang til deg lyder i den store forsamlingen; jeg vil holde mine løfter for øynene av dem som frykter ham.
  • Sal 56:12 : 12 Gud, mine løfter til deg forplikter meg; jeg vil lovprise deg.
  • Sal 61:5 : 5 For du, Gud, har hørt mine løfter; du har gitt meg den arven som tilhører dem som frykter ditt navn.
  • Sal 61:8 : 8 Så vil jeg lovsynge ditt navn for alltid, for at jeg daglig kan oppfylle mine løfter.
  • Sal 66:13 : 13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer; jeg vil oppfylle mine løfter til deg,
  • Sal 76:11 : 11 Gi løfter og innfri dem for Herren deres Gud! La alle som er omkring ham, bære fram gaver til ham som bør fryktes.
  • Sal 116:14 : 14 Jeg vil innfri mine løfter til Herren nå, i nærvær av hele hans folk.
  • Sal 116:18 : 18 Jeg vil innfri mine løfter til Herren nå, i nærvær av hele hans folk.
  • Sal 119:106 : 106 Jeg har sverget, og jeg vil holde det: at jeg vil holde dine rettferdige dommer.
  • Sal 132:2 : 2 Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
  • Fork 5:1-7 : 1 Vokt dine skritt når du går til Guds hus, og vær mer villig til å høre enn til å bære fram dårers offer; for de skjønner ikke at de gjør ondt. 2 Vær ikke for rask med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg å si noe for Gud; for Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la ordene dine være få. 3 For drømmer kommer av mye strev, og dårens stemme kjennes på mange ord. 4 Når du gir Gud et løfte, drøy ikke med å innfri det; for han har ikke behag i dårer. Innfri det du har lovet. 5 Det er bedre å ikke love, enn å love og ikke innfri. 6 La ikke munnen føre kroppen din til synd; og si ikke foran engelen at det var en feil. Hvorfor skulle Gud bli vred over stemmen din og ødelegge det hendene dine har gjort? 7 For der det er mange drømmer og mange ord, er det også mye tomhet; men frykt Gud.
  • Jes 19:21 : 21 Herren skal bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren den dagen; de skal bære fram slaktoffer og grødeoffer, ja, de skal love Herren løfter og holde dem.
  • Joh 1:16 : 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
  • Apg 18:18 : 18 Etter dette ble Paulus der en god stund til, og så tok han avskjed med brødrene og seilte derfra til Syria, sammen med Priskilla og Akvila. Han hadde klippet håret i Kenkréa, for han hadde et løfte.
  • Apg 23:12-15 : 12 Da det ble dag, slo noen av jødene seg sammen og bandt seg med en ed: De skulle verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 13 Det var mer enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen. 14 De kom til øversteprestene og de eldste og sa: Vi har forpliktet oss med en streng ed på ikke å spise noe før vi har drept Paulus. 15 Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 28:21-22
    2 vers
    84%

    21så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,

    22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

  • 1 Mos 32:8-9
    2 vers
    78%

    8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.

    9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.

  • 1 Mos 28:15-17
    3 vers
    78%

    15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

    16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

    17Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.

  • 1 Mos 31:3
    76%

    3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.

  • 1 Mos 35:1-3
    3 vers
    76%

    1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.

    2Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere, rens dere og skift klær!

    3La oss bryte opp og dra opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, som svarte meg på nødens dag og var med meg på veien jeg gikk.

  • 1 Mos 30:30-31
    2 vers
    75%

    30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?

    31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:

  • 1 Mos 32:20
    74%

    20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.

  • 1 Mos 35:14-15
    2 vers
    73%

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein. Han helte ut et drikkoffer på den og helte olje på den.

    15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 1 Mos 31:13
    73%

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 1 Mos 31:42
    72%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

  • 1 Mos 28:19
    72%

    19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.

  • 1 Mos 30:28
    72%

    28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.

  • 1 Mos 26:3
    71%

    3Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.

  • 1 Mos 31:53
    71%

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, få dømme mellom oss.» Jakob svor ved han som Isak fryktet.

  • Sal 132:2
    71%

    2Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:

  • 1 Mos 46:2
    71%

    2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.

  • 1 Mos 31:5
    71%

    5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 1 Mos 35:9
    71%

    9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 1 Mos 35:6
    71%

    6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.

  • 1 Mos 33:10
    71%

    10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.

  • 1 Mos 48:15
    70%

    15Han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for, Gud som har forsørget meg hele mitt liv til denne dag,

  • 1 Mos 31:11
    70%

    11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»

  • 1 Mos 44:32
    70%

    32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.

  • 1 Mos 32:30
    70%

    30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

  • 1 Mos 48:3
    70%

    3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,

  • 1 Mos 28:13
    70%

    13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 1 Mos 32:27
    70%

    27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.

  • 1 Mos 26:28
    70%

    28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg,