1 Mosebok 33:9
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det du har.
Og Esau sa: Jeg har nok, min bror. Behold det som er ditt.
Esau sa: «Jeg har mer enn nok, min bror. Ta med deg det du har med deg.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
Og Esau sa: Jeg har nok, broren min; behold det du har til deg selv.
Esau sa: Jeg har mye; behold det som er ditt, min bror.
Esau sa: 'Jeg har nok, bror. La det som er ditt, være ditt.'
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror. La det som er ditt bli ditt."
But Esau said, 'I already have plenty, my brother. Keep what you have for yourself.'
Men Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har.»
Og Esau sagde: Jeg har Meget; min Broder, behold du, hvad dit er.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
And Esau said, I have enough, my brother; keep what you have for yourself.
Esau sa: "Jeg har nok, min bror; la det du har være ditt."
Esau sa: 'Jeg har rikelig, min bror, la det du har være ditt.'
Esau sa, Jeg har nok, min bror; behold det du har.
Men Esau sa: Jeg har nok; behold det som er ditt, min bror, for deg selv.
And Esau sayde: I haue ynough my brother kepe that thou hast vnto thy silf.
Esau sayde: I haue ynough my brother, kepe that thou hast.
And Esau said, I haue ynough, my brother: keepe that thou hast to thy selfe.
And Esau saide: I haue inough my brother, kepe that thou hast vnto thy selfe.
And Esau said, I have enough, my brother; keep that thou hast unto thyself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
And Esau saith, `I have abundance, my brother, let it be to thyself that which thou hast.'
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
And Esau said, I have enough, my brother; let that which thou hast be thine.
But Esau said, I have enough; keep what is yours, my brother, for yourself.
Esau said, "I have enough, my brother; let that which you have be yours."
But Esau said,“I have plenty, my brother. Keep what belongs to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
11Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
16Samme dag vendte Esau tilbake på sin vei til Se’ir.
30Esau sa til Jakob: La meg få spise av den røde gryten der, jeg ber deg, for jeg er utmattet. Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: Selg meg i dag førstefødselsretten din.
32Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
33Jakob sa: Sverg meg det i dag. Og han sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34Da ga Jakob Esau brød og en linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
34Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere. Med korn og vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg nå gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign også meg, min far! Og Esau hevet stemmen og gråt.
39Da svarte hans far Isak og sa til ham: Se, din bolig skal være ved jordens fruktbarhet og ved himmelens dugg ovenfra.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
5Gå ikke i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, ikke en fots bredde. For jeg har gitt Se’ir-fjellene til Esau som eiendom.
13Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau: