5 Mosebok 2:5
Gå ikke i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, ikke en fots bredde. For jeg har gitt Se’ir-fjellene til Esau som eiendom.
Gå ikke i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, ikke en fots bredde. For jeg har gitt Se’ir-fjellene til Esau som eiendom.
Gå ikke til angrep på dem! For jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke en gang så mye som en fotbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.
Gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi dere av landet deres, ikke så mye som en fotsbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.
Kjemp ikke mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som en fotsåle kan dekke, for Seir-fjellet har jeg gitt til Esau som eiendom.
Ikke strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke en fotbredde; for jeg har gitt Seirs fjell til Esau som eiendom.
Bland dere ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke så mye som en fot; fordi jeg har gitt fjellet Seir til Esau som eiendom.
Ikke ta opp strid med dem (i krig), for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke en gang så mye som en fotbredde, for jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
Ikke provoser dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt fjellet Se'ir til Esau som arv.
Bland dere ikke inn med dem; for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fots bredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
Bland dere ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, siden jeg har gitt fjellet Seir til Esau som eiendom.
Bland dere ikke inn med dem; for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fots bredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som eiendom.
Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
Do not provoke them to conflict, for I will not give you even a footstep of their land, because I have given Mount Seir as a possession to Esau.'
Ikke krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som en fots bredde, fordi jeg har gitt Esaus etterkommere fjellet Se'ir som deres eiendom.
I skulle ikke befatte eder med dem (i Krig); thi jeg vil ikke give eder af deres Land, end ikke saameget, som en Fodsaale kan træde paa, fordi jeg haver givet Esau Seirs Bjerg til Eiendom.
Meddle not with them; for I will not give you of their land, no, not so much as a foot breadth; because I have given mount Seir unto Esau for a possession.
Bland dere ikke med dem; for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke en fotbredd engang, for jeg har gitt fjellet Seir til Esau som eiendom.
Do not meddle with them; for I will not give you any of their land, not even a foot's breadth, because I have given Mount Seir to Esau as a possession.
Strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som en fotsålengde; for Se'ir-fjellet har jeg gitt til Esau som eiendom.
Ikke strid med dem, for jeg gir dere ikke av deres land, ikke så mye som fottrinnet av en fotsåle; for jeg har gitt Esau fjellet Seir til eiendom.
strid ikke med dem, for jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke engang så mye som til å tråkke med foten på; for jeg har gitt Se'irs fjell til Esau som eiendom.
Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang en fotbredde, for jeg har gitt Se'ir-fjellet til Esau som hans arv.
ye prouoke the not, for I wil not geue you of their lode, no not so moch as a fote breadeth: because I haue geue mount Seir vnto Esau to possesse.
that ye prouoke them not: for I wyl not geue you one fote bredth of their londe. For mount Seir haue I geuen to the children of Esau to possesse.
Ye shall not prouoke them: for I wil not giue you of their land so much as a foot breadth, because I haue giuen mount Seir vnto Esau for a possession.
Take ye good heede vnto your selues therfore: Ye shall not prouoke them, for I wyll not geue you of their lande, no not so much as a foote breadth, because I haue geuen mount Seir vnto Esau to possesse.
Meddle not with them; for I will not give you of their land, no, not so much as a foot breadth; because I have given mount Seir unto Esau [for] a possession.
don't contend with them; for I will not give you of their land, no, not so much as for the sole of the foot to tread on; because I have given Mount Seir to Esau for a possession.
ye do not strive with them, for I do not give to you of their land even the treading of the sole of a foot; for a possession to Esau I have given mount Seir.
contend not with them; for I will not give you of their land, no, not so much as for the sole of the foot to tread on; because I have given mount Seir unto Esau for a possession.
contend not with them; for I will not give you of their land, no, not so much as for the sole of the foot to tread on; because I have given mount Seir unto Esau for a possession.
Make no attack on them, for I will not give you any of their land, not even space enough for a man's foot: because I have given Mount Seir to Esau for his heritage.
don't contend with them; for I will not give you of their land, no, not so much as for the sole of the foot to tread on; because I have given Mount Seir to Esau for a possession.
Do not be hostile toward them, because I am not giving you any of their land, not even a footprint, for I have given Mount Seir as an inheritance for Esau.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Gi folket befaling og si: Dere skal dra gjennom området til deres brødre, Esaus barn, som bor i Se’ir. De vil være redde for dere. Vær derfor nøye med å passe på dere selv.
8Da vi dro forbi våre brødre, Esaus barn som bodde i Se’ir, langs sletteveien fra Elat og Esjon-Gaber, vendte vi oss og tok veien gjennom Moabs ørken.
9Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
27La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots.
29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
19Og når du kommer nær ammonittene, gjør dem ikke urett og bland deg ikke i strid med dem. For jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som eiendom; jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
12Horittene bodde også i Se’ir før i tiden, men Esaus barn drev dem bort, da de hadde utryddet dem foran seg, og de bosatte seg i stedet for dem, slik Israel gjorde i landet de fikk til eiendom, det Herren ga dem.
4Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau fjellet Se’ir til eiendom, men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt.
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
7Slik vil jeg gjøre Se'ir-fjellet til en ødemark uten like og utrydde fra det både den som går ut og den som kommer tilbake.
20Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
18Edom skal bli til eiendom, Se’ir skal også bli til eiendom for hans fiender; men Israel skal gjøre storverk.
7For rikdommen deres var så stor at de ikke kunne bo sammen, og landet der de var innflyttere, kunne ikke romme dem på grunn av buskapen deres.
8Esau bosatte seg da i Se'ir-fjellene. Esau er Edom.
6Dere skal kjøpe mat av dem for penger så dere kan spise, og dere skal også kjøpe vann av dem for penger så dere kan drikke.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
22slik han gjorde for Esaus barn som bodde i Se’ir, da han ødela horittene foran dem; de etterfulgte dem og bosatte seg der i stedet, helt til denne dag.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Se'ir-fjellet og profeter mot det,
3og si til det: Så sier Herren Gud: Se, Se'ir-fjellet, jeg er imot deg. Jeg vil rekke hånden ut mot deg og gjøre deg svært øde.
3Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4Fra ørkenen og dette Libanon og like til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal være deres grenser.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
15Slik du gledet deg over arven til Israels hus, fordi den var øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjellet, og hele Edom, alt sammen. Og de skal kjenne at jeg er Herren.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, som de fra gammel tid satte, i den arven du skal få i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
19De fra sør skal ta Esaus fjell i eie; de fra sletten skal ta filisterlandet. De skal ta markene i Efraim og markene i Samaria i eie, og Benjamin skal ta Gilead i eie.
3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.
5Ikke for deres rettferd eller hjertets oppriktighet går dere inn for å ta landet deres i eie, men for disse folkeslagenes ondskap driver Herren deres Gud dem bort foran dere, og for at han skal oppfylle det ordet Herren svor til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
10Men jeg har gjort Esau naken, jeg har avdekket hans skjulte steder, og han kan ikke gjemme seg. Hans ætt er plundret, hans brødre og hans naboer, og han er ikke mer.
32Du skal ikke slutte pakt med dem eller med deres guder.
5Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
17Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.
52Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
6og horittene i fjellet Se’ir, helt til El-Paran, som ligger ved ørkenen.
25For HERREN har satt Jordan som grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter: Dere har ingen del i HERREN! – Slik kan deres barn få våre barn til å slutte å frykte HERREN.