Josva 1:3
Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg talte til Moses.
Hvert sted som dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik som jeg sa til Moses.
Hvert sted hvor foten deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted der din fot trår, har jeg gitt deg, som jeg befalte Moses.
"Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses."
Hvert sted der foten av deres trår, har jeg gitt dere, slik jeg lovet Moses.
Hvert sted din fot trår på, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted hvor din fot trår, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted din fot trår på, har jeg gitt deg, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Every place the sole of your foot will tread upon, I have given to you, just as I promised to Moses.
Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, slik jeg lovte Moses.
Alt det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, det haver jeg givet eder, saasom jeg sagde til Mose.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, that have I given unto you, as I said unto Moses.
Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, I have given to you, as I said to Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.
Hvert sted dere setter deres fot, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
Hvert sted dere setter foten på, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
All the places that the soles of youre fete shal treade vpon, haue I geuen vnto you, as I sayde vnto Moses:
Euery place that the sole of your foote shall treade vpon, haue I giuen you, as I said vnto Moses.
All the places that the soles of your feete shall treade vpon, haue I geuen you, as I sayde vnto Moyses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, that have I given unto you, as I said unto Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread on, to you have I given it, as I spoke to Moses.
`Every place on which the sole of your foot treadeth, to you I have given it, as I have spoken unto Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, to you have I given it, as I spake unto Moses.
Every place that the sole of your foot shall tread upon, to you have I given it, as I spake unto Moses.
Every place on which you put your foot I have given to you, as I said to Moses.
I have given you every place that the sole of your foot will tread on, as I told Moses.
I am handing over to you every place you set foot, as I promised Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23da vil Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie landet til folk som er større og mektigere enn dere selv.
24Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
25Ingen skal kunne stå dere imot, for Herren deres Gud skal la frykten for dere og redselen for dere falle over hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.
4Fra ørkenen og dette Libanon og like til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal være deres grenser.
7Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
2Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels barn.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
13Husk det ordet Moses, HERRENS tjener, ga dere: HERREN deres Gud har gitt dere ro, og han har gitt dere dette landet.
14Konene deres, de små barna og buskapen skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal dra bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem,
15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta i eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
53Dere skal ta landet i eie og bo der, for jeg har gitt dere landet til å eie det.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
49Gå opp i Abarim-fjellene, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom,
17Dessuten sletten, og Jordan med strandområdet, fra Kinneret og helt til slettens hav, det vil si Saltsjøen, ved Pisgas skråninger mot øst.
18På den tiden gav jeg dere dette påbudet: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsdyktige menn skal dra over bevæpnet foran deres brødre, israelittene.
31Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og landet hans framfor deg. Begynn å ta det i eie, så du kan arve landet hans.
17Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.
11da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere,
38Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
13Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
4Se, jeg har ved loddkasting fordelt til dere de folkeslagene som er igjen, til arv for deres stammer, fra Jordan og helt til det store havet i vest, sammen med alle de folkeslagene jeg har utryddet.
9Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
2Befal israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land – dette er landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med dets grenser –
12og ga deres land til arv, en arv for Israel, sitt folk.
20Inntil Herren har gitt deres brødre ro, slik som dere, og inntil også de tar i eie landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.
21Og jeg gav Josva dette påbudet den gangen: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene dit du kommer.
38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
8Derfor skal dere holde alle budene som jeg i dag befaler dere, så dere kan være sterke og gå inn og ta i eie landet som dere går for å ta i eie,
9og så dere kan få lange dager i landet som Herren svor deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi til Abraham, Isak og Jakob: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.
18da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, det lodd dere skal arve,
24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
12Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet jeg har gitt Israels barn.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
1Hør, Israel: Dere skal i dag gå over Jordan for å gå inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede helt opp til himmelen.
22Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
3Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
23Slik tok Josva hele landet, i samsvar med alt det Herren hadde sagt til Moses. Og Josva ga det som arv til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk hvile fra krig.