1 Mosebok 32:2
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob drog sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir! Og han kalte dette stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Og da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds hær: og han kalte stedet for Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin reise, og Guds engler møtte ham på veien.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: "Dette er Guds leir." Og han kalte stedet Mahanaim.
Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.
Jacob went on his way, and angels of God met him.
Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
Og der Jakob saae dem, sagde han: Denne er Guds Hær; og han kaldte det samme Steds Navn Machanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir, og han kalte stedet Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This is God's camp: and he called the name of that place Mahanaim.
Da han så dem, sa Jakob: "Dette er Guds leir." Han kalte stedet Mahanaim.
Da Jakob så dem, sa han: 'Dette er Guds leir.' Derfor kalte han stedet for 'To leirer'.
Og Jakob sa da han så dem: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
Da han så dem, sa han: Dette er Guds hær. Derfor kalte han stedet Mahanaim.
And when Iacob sawe them he sayde: this is godes hoost: and called the name of that same place Mahanaim.
And whan he sawe them, he sayde: It is Gods hoost, & called the same place Mahanaim.
And when Iaakob saw them, he said, This is Gods hoste, and called the name of the same place Mahanaim.
And when Iacob saw them, he sayde: this is gods hoste, & called the name of the same place, Mahanaim.
And when Jacob saw them, he said, This [is] God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's host." He called the name of that place Mahanaim.
and Jacob saith, when he hath seen them, `This `is' the camp of God;' and he calleth the name of that place `Two Camps.'
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And Jacob said when he saw them, This is God's host: and he called the name of that place Mahanaim.
And when he saw them he said, This is the army of God: so he gave that place the name of Mahanaim.
When he saw them, Jacob said, "This is God's army." He called the name of that place Mahanaim.
When Jacob saw them, he exclaimed,“This is the camp of God!” So he named that place Mahanaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så dro Jakob videre, og Guds engler møtte ham.
29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
3Jakob sendte budbærere i forveien til Esau, broren sin, til landet Se'ir, Edoms land.
4Han bød dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
18da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han er selv bak oss.
19Slik bød han også den andre og den tredje og alle som fulgte flokkene: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
21Slik gikk gaven i forveien, mens han selv ble i leiren den natten.
6Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, og fire hundre mann med ham.
7Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
1Da Jakob løftet blikket og så, fikk han øye på Esau som kom, og med ham fire hundre mann. Da delte han barna mellom Lea og Rakel og de to tjenestekvinnene.
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
25Da nådde Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet i fjellet, og Laban og hans brødre slo leir i Gilead-fjellet.
6Slik kom Jakob til Lus i Kanaans land, det er Betel, han og alle som var med ham.
7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
4Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til buskapen sin,
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
12Han drømte, og se: En stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se: Guds engler steg opp og ned på den.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galeed.
23Han tok dem og førte dem over bekken og sendte også over alt han eide.
5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.