Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.

Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.

Da tok Sarai, Abrams kone, den egyptiske slavekvinnen sin, Hagar, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og ga henne til sin mann Abram som hustru.

Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun merket at hun var gravid, begynte hun å forakte sin herskerinne.

Sarai sa til Abram: «Den uretten jeg lider, ligger på deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren får dømme mellom meg og deg.»

Abram sa til Sarai: «Se, din slavekvinne er i din hånd. Gjør med henne det du mener er best.» Da mishandlet Sarai henne, og Hagar flyktet fra henne.

Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.

Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du?» Hun svarte: «Jeg flykter fra Sarai, min herskerinne.»

Herrens engel sa til henne: «Vend tilbake til din herskerinne og underkast deg under hennes hånd.»

Herrens engel sa videre til henne: «Jeg vil gjøre dine etterkommere så tallrike at de ikke kan telles.»

Og han sa: «Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.»

Han skal være som et villesel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Og han skal slå seg ned øst for alle sine brødre.

Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: «Du er Gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg virkelig her fått se ham som ser meg?»

Derfor kalte man brønnen Beer-Lahai-Roi. Se, den ligger mellom Kadesj og Bered.

Hagar fødte Abram en sønn, og Abram ga sønnen som Hagar fødte, navnet Ismael.

Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael for ham.